God søndag, dere ❤
Gårsdagen tur med Sol, var helt magisk. Jeg har lenge vært usikker på hvor trafikksikker hun er, om hun rett og slett takler å gå på tur uten å sprelle, men i går beviste hun en gang for alle at hun er en helt suveren turhest. Jeg må uansett få nevne at hun er ganske så sprek og slapper lite av og nyter omgivelsene sånn som jeg, men at vi to fra nå av kan begynne å utforske område rund stallen, er helt sikkert og visst.
Igjen er jeg sjeleglad for at Mille har lik hestesmak som meg. For jeg hadde aldri tørt å ri andre typer hester på tur, enn de små robuste islandshestene. Jeg er ikke komfortabel med å sitte for høyt oppe, og hadde derfor ikke kunnet steppet inn de dagene Mille ikke kan. Når sant skal sies så hadde ikke kroppen min klart å komme seg opp og ned på en stor hest aleine heller, jeg måtte hatt hjelp, så det her passer meg perfekt.
For på en slik lang tur, trenger alle en pause underveis. Både to- tre og firbeinte hadde godt av å strekke på beina og bare nyte målet vi kom til. Jeg var først litt usikker om jeg turde å ri aleine helt til Vistestranda, men det gikk faktisk veldig bra. Det eneste Sol reagerte på er undergangene og andre hester som kommer løpende mot henne fra beitene vi går langs, og det er “piece of cake”. Jeg valgte å heller gå over selve veien de to gangene vi møtte på underganger og jeg klarer å holde henne sånn passe rolig når hun satte inn den ekstra “motoren” når andre hester ville hilse på henne. Vi var et godt team.
Solnedgangen på Vistestranda var helt nydelig. Jeg valgte å leie Sol ned til vannet den siste biten, for jeg kjenner ikke historien hennes, om hun liker vann i det hele tatt. Det var nok klokt, for hun vrinsket og fnøys som en okse, og ble ganske så vilter. Roet seg etterhvert, og var ganske så nyskjerrig på hva dette blanke var, men jeg ville ikke presse henne uti. Lot henne bare stå der å bli vant til bølgeskvulpet, et magisk øyeblikk…
Godt å ha liten hest når det her skjer, så man lett kan komme seg opp og ned. Man lar nemlig ikke skiten ligge, en er nødt til å hoppe av hesten å skyve det ut til siden…
Matpause…
Skeptisk…
Pippi-luska er også en fryd å ha med seg på tur. Hun ligger stolt i veska og skuer utover på alt som skjer, og går bananas når hun endelig får komme ned og løpe…
Nå skal jeg snart hente Mille hos Hege, og så bærer det avgårde til stallen igjen. Deretter skal vi hjem å pakke, for i morgen reiser snuppa til Oslo. Dere kan tro hun gleder seg til late dager i armkroken til mommo.
Ønsker dere alle en super søndag!
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
Så herlig, hvor lenge har dere hatt henne? Siden du ikke er sikker på historien hennes med vann og sånn?
Hehe, jeg var alltid skeptisk til å ri alene, og ikke kommer jeg meg på på den “lille” Tungdølen jeg rir heller… selv om hun faktisk er ganske liten for å være en tungdøl.. jeg må av.. så må jeg finne en stein, som hun helst ikke vil inntil også må jeg “hoppe” for å komme meg opp. Ganske bra underholdning for mange av de som kjører forbi.
Ikke er hun glad i store biler heller, men vi finner ut av det..haha.
Herlige bilder <3
Veronica S: Heihei, vi fikk Sol i sommer, å foreløpig er det fortsatt en del nye ting å lære seg om det nye familiemedlemmet vårt. Kjenner godt til det å komme seg opp igjen på hesteryggen, ikke alltid like lett. Jeg var så støl i går, og selv om Sol er liten, så var jeg redd for at beina mine ville svikte. Forsøkte å manøvrere henne bort til noen benker, men det var jo farlig synes hun, men klarte det til slutt 🙂