Vi lot oss hverken lokke av nøkken eller alle de nydelige sirenene…

Heihei igjen, dere!

I dag veit jeg neimen ikke helt hvor jeg skal begynne på all galskapen her hjemme. Er dere klar over hvor mye unødvendige nips (mener dritt) man får plass til i kjøkkenskapene? Ting har i årevis blitt stabla bak hverandre, og jeg har tydeligvis mista kontrollen for lengst. Jeg har altså funnet krydder som har gått ut på dato for nesten ti år siden, og glass og kopper som aldri har blitt brukt, så nå regner jeg med at Fretex er nødt til å utvide etter at jeg har vært og dumpa en hel haug hos dem etterhvert (de skal få slippe å arve krydderet).

Midt oppi all ryddingen og sjauingen har team Thorsen allikevel klart å få til et par turer ut. Jeg var på nippet til å avlyse årets “Lykter bak Dalsnuten” for det regnet og jeg var allerede ganske så kald etter en hel dag i stallen, men fornuften vant og vi dro avsted alle mann. Slettes ikke et dårlig valg, for når vi nærmet oss Sandnes klarnet det opp, og vi fikk faktisk oppleve et par snøfnugg også på vår magiske vandring.

For dette er magisk dere. Det å gå samlet i tussmørket med hodelykter på, er utrolig kjekt. Ungene er alle i ekstase, for de veit aldri hva som dukker opp bak neste sving. Vetter, troll, sirener og all salgs uhumskheter ligger og venter på lur, og jeg hørte mang en unge hyle av fryd over å bli overraska. Mille-mor hadde konstant hånda si godt planta i pappa sin trygge, og jeg hørte på stemmen hennes at hun var litt usikker til tider. Denne turen har vi derimot opplevd så mange ganger nå, at hun tar ikke helt av. Dette er koselig fra begynnelse til slutt, så denne familien stiller garantert til neste år også.


 


 

Det er så morsomt å overhøre ungenes samtaler, når de setter seg ned for å se om nøkken er “ekte”. De fleste begynner å si at det kun er en dukke som ikke rører på seg, og fjesene deres når øynene blunker og de ser den beveger seg, er altså hysterisk morsomt.

Jeg skulle så gjerne ha vært med folka mine nå og sett Viking-Vålerenga, men kjøkkenprosjektet mitt kaller. Bjørn Erik og Mille har derimot har dratt avgårde, og jeg håper virkelig de kommer smilende hjem med seieren i boks.

Håper dere alle har hatt en finfin helg!

Klem Nina
 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg