God morgen.

Nå er jeg faktisk litt glad for at jeg ikke var så tidlig ute som jeg pleier å være med alle juleforberedelsene. Juletreet vårt stod ikke ferdig pynta før et par dager før jul (det hadde da stått i fire dager kun med lys på), og jeg tror det skal få stå å skinne i mange dager til, for jeg finnes ikke lei.

Det er ikke en ting som er typisk tradisjonelt med det deilige treet vårt. Det er fullstendig kaos, men allikevel så fint, synes jeg. Venner har gitt oss “typisk Nina pynt”, og etterhvert som vi har vært på ferie, har vi alltid tatt med oss noe hjem som minne.

Til dere som lurer, så har vi ekte edelgran. Jeg sverger fortsatt til go´lukta den gir oss, og elsker spenningen det er å skaffe seg akkurat “det” treet. Jeg har mang en gang forsøkt å kjøpe lokalt her på øya, men havner alltid hos den samme gamle karen ute på Mariero. Han veit akkurat hva jeg er ute etter, for det er ikke til å legge under en stol at denne dama her er ganske så sær. Det min kjære venn derimot sier så fint, er at det er bedre med kunder som veit hva de er ute etter, enn de som bare svirrer rundt uten mål og mening. Det gjør som sagt sjeldent jeg, så både mann og unger har for lengst slutta å blande seg.

Det var mildt når treet ble tatt inn i hus denne gangen, og kanskje det er grunnen til at det ikke drysser i år? Det henger litt, men er fortsatt like flott og praktfullt. Lenge leve det deilige kaoset…

I dag skal mamma hjem, og jeg kjenner jeg blir litt mutt. Det har vært en fryd å ha henne her, og jeg ser at ungene også har satt stor pris på det. Vi skal derimot til Oslo to ganger på nyåret, så da skal vi nok få satt av litt ekstra tid da. 

Ta vare på hverandre ♥

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell