En rolig feiring med gode venner ❤

  •   

Ja, da var det oss igjen 💜

Vi har lagt bak oss fjorårets siste dag med feiring og tatt fatt på det nye året, og jeg må innrømme at det skal bli deilig å begynne med blanke ark. Det var en gedigen opptur at Bjørn Erik fikk seg jobb på slutten av året, og med de gode vibbene det ga, gyver vi på med friskt mot.

I går feiret vi altså nyåret med min kjære venninne Vibecke og hennes familie og gode venner. Vi ble til sammen tretten med stort og smått, og jeg må si det var litt av en luksus å komme til ferdig dekka bord. Mille og jeg hadde tidligere på dagen vært i stallen, og når vi endelig kom oss hjem, var hele badet i fullstendig kaos. Bjørn Erik barberte seg, og Pelle og Dennis strøyk skjorter, dusja og testa ut slipsferdighetene. Merkelig det der, at de absolutt skulle vente til det siste med å ordne seg, når de visste at vi jentene var like rundt hjørnet. Alle styrte altså på med sitt, og det ble ganske så trangt på det lille badet vårt, men etterhvert kom vi oss avgårde heile hurven. Pelle ble kjørt til fest på naboøya, Dennis til byen og til hans tredje hjem Beverly og vi satte altså kursen gjennom byen og ut mot Åmøy Fjordferie.

For oss har nyttårsfeiringen de siste åra alltid foregått innomhus hele kvelden. Vår fine Mille har fullstendig fobi for alt som smeller, så det er derfor helt uaktuelt å ferdes ute. Hun vil ikke se rakettene fra vinduet, men i går lot hun seg friste. For hytta vi var i, hadde utsikt over hele Stavanger og omegn. Snuppeline satte seg i en stol midt i stua, langt fra vinduene så klart, med vokstilpassa øreplugger og hørselsvern ute på der i igjen. Stolt som bare det, klarte hun altså på god avstand i sin egen lukka verden å få med seg alt, så dere kan tro hun var sprekkferdig av stolthet etterpå. Hun kan nok leve på det øyeblikket lenge, særlig når hun i tillegg turde å gå ut etterpå å fyre opp et lite stjerneskudd. Det var vel og merke en halv time etter at alle rakettene var skutt opp, men det er jo tross alt en god begynnelse.

Bjørn Erik eller jeg er alltid kjørbare på nyttårsaften. Så lenge vi har “ungdommer” i hus, tør jeg rett og slett ikke å ta sjansen på å ikke være tilgjengelig. Det har til nå vært unødvendig, men vi har faktisk blitt tilkalt for å hjelpe noen av vennene til gutta. Det har aldri vært noen alvorlige tilfeller, men jeg synes nå det er greit å være der for dem. Når vi derimot satte kursen hjem etter endt fest helt etter vår smak med gode venner, helt fantastisk mat, morsom evigvarende pakkelek og et herlig rakettskue, var det beroligende å ha fått begge gutta våre i tale. Selv om klokka nærmet seg halv tre på natta, var det ingen av dem som lengtet hjem riktig ennå. De hadde det koselig og “show” (i følge Dennis så klart) der de var, så vi dro heller litt spente hjem for å sjekke hvordan det stod til med resten av dyrehagen. Katten vår Lala hadde dessverre driti inne, og Sunny og Snow (undulatene til Mille) satt uten en lyd og skalv litt på ei bokhylle. De kom seg gudskjelov til hektene etterhvert, men de har vært nokså stille i dag også…Pippi også. 
 

Jeg må få nevne på slutten her at det ble litt sure miner, når loffen ble pakka bort og knekkebrødet kom på frokostbordet i dag. Blanke ark betyr også en del “grep” når det kommer til hva vi i familien Thorsen døtter i oss, og det var ikke snakk om å vente til mandag med å agere. Ungene og min kjære hunk var altså ikke helt fornøyde med den brå oppvåkningen, men nå tror jeg rett og slett magene våre trenger en real pause fra all fråtsinga.

Hvordan var deres nyttårsfeiring da? Stille og rolig, eller hæla i taket?

Gleder meg til å ta fatt på det nye året med dere alle, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Siste innlegg