Overraskelse på døra, Lisa Nilsson, drøm med etterdønninger og pannekaketerapi…

Hellu, hellu, dere!

Akkurat nå sitter jeg og nynner til Lisa Nilsson sitt 25 år gamle CD “Himlen Rundt Hjörnet”, vel og merke fra Spotify, og elsker den altså like mye nå som den gangen for så mange år siden. Jeg aner ikke hvor mange konserter det ble på meg og den sexy dama der. Jeg var ganske så starstruck husker jeg, og fikk med meg det meste, samtidig som jeg pugga alle tekstene så de satt som lim. Bjørn Erik fant meg mang en gang i sofaen med øretelefoner på, gaulende høylytt. Det er jammen meg godt vi ikke hadde mobil den gangen, for da hadde garantert galskapen blitt foreviget.

Dagen i dag startet sakte med oppvarming av råtten kropp traskende her hjemme, så en kort kjøretur (dere skulle vært flue på veggen når jeg går inn og ut av bilen) til byen hvorpå jeg hadde nydelig frokost med en venninne. Under det koselige møte vårt, fikk jeg to utrolig morsomme forsinka julegaver, som jeg må få lært meg opp på, og som jeg selvfølgelig skal vise dere seinere. Vi fikk også impulsshoppet tidenes militærgrønne frakk, noe jeg i utgangspunktet ikke burde ha gjort, siden jeg har lovet mannen min å ta det bittelitt rolig med “money flowen” ut akkurat nå som det smeller den ene gedigne regningen i postkassa etter den andre, men jeg kunne ikke dy meg, siden jeg tross alt var litt sur…

Hvorfor var nå undertegnede bittelittegranne snurt eller kall det gjerne sur? Vel, når jeg våknet i morges ene og aleine i huset, satte jeg meg opp med et rykk (så absolutt ikke en bra måte å våkne opp på, siden kroppen i utgangspunktet ikke egner seg for “rykk”) fordi jeg hadde hatt mareritt. I følge møkkadrømmen var ikke Bjørn Erik og jeg sammen lenger, vi var uvenner delux og skulle altså gå i fra hverandre. OMG! I det jeg våknet, var det hele altså så virkelig. Jeg formelig kjente følelsen av total panikk og vemmelse, det var sååå grusomt. Takk gud fra at dette kun var en forferdelig drøm, men dere, når jeg noen minutter seinere ringte min kjære for å si “god morgen” og i tillegg fortelle han om den altoppslukende hendelsen, stopper han meg midt i min eviglange fortelling med: “Du kjære, du veit jeg er på jobb akkurat nå, så kunne vi tatt det her når jeg kommer hjem?” WHAT?! Ja, jeg veit jeg er dårlig til å fortelle, at ting gjerne tar tid før jeg kommer til poenget, men akkurat der var det så viktig å få fortalt mikkmakket, særlig siden det var en så god “happy ending” her. Blæææ…jeg ble litt stille der et øyeblikk, og vi sa et tamt “hade”.

Djiiisus, er det mulig å være så nærtagen? Jeg hører jo selv hvor forbanna dumt det her høres ut, og ja, jeg skammer meg…litt. Det som derimot skjer seinere, når jeg har kommet meg hjem igjen, er at det kommer verdens nydeligste bukett tulipaner på døra. Der og da dør jeg ennå mer, av skam altså, for jeg tror jo først det er han kjære mannen min som står bak denne fine gesten, særlig når han har unnskyldt seg via tekstmelding:”Det var ikke meningen å være slem med deg, snuppa, kos deg i dag ❤”. Overraskelsen var ikke fra han, men fra min kjære venninne Rikke i Halden, som ønsket meg god bedring. Hjertesukk, så flott gjort. Ble helt satt ut, og ryggen rettet seg enda et hakk ut, og jeg følte meg straks mye bedre ut, men det stoppet ikke der…

Like etterpå, under pannekakelaginga mi, som forøvrig er et meget god greie å holde på med nå som jeg må holde meg i bevegelse, siden den sysselen der ta så himla lang tid, kom en annen venninne av meg i døra for å hente noe. Mens vi stod der å jabba, hun hadde dårlig tid og jeg holdt jo tross alt på med mitt, kom hunken min hjem fra jobb, litt skyldbevisst med en nydelig bukett hvite grenroser. Jeg holdt altså på å daue, særlig når jeg der og da fortalte venninnen min hele denne historien, også det pinlige at jeg hadde trass-shoppet ny jakke.

Jaja, jeg innrømmer at jeg til tider helt sikkert er noe av det særeste og leve med, men vi ler begge av det nå, helt sant, og i tillegg kan jeg altså skue over noen aldeles flotte blomster…
 

 

 

Nå skal jeg krype bort i armen på en jeg liker veldig godt, og snart legge denne snåle med absolutt fine dagen bak meg. Vi får heller skrives mer i morgen, smask

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Siste innlegg