En liten og en stor, en alltid foran og en hakk i hæl bak...

God kveld, rockstars!

Akkurat nå sitter jeg i spenning og venter på at live-sendingen skal startet fra Vixen awards igjen, og jeg krysser alt av fingre og tær for at vår kjære Kristin skal vinne. Hun har jo vunnet i hauger og lass før, blant annet “folkets favoritt” les gjerne her, og med tanke på engasjementet hennes det siste året, håper jeg virkelig hun blir hørt ved å bli hedret igjen.

Her hjemme blir det veldig mye hund og hest for tiden, men jeg har ennå til gode å la de møtes. Jeg synes nemlig at den nye hunden skal bli skikkelig kjent med oss her hjemme først og ikke minst få gå runder her i nabolaget før vi utvider horisonten hans, så det blir en del pendling frem og tilbake til stallen. Men vi “jobber”på skift for at han aldri skal være alene, og det er fint å se at den nyankomne setter stor pris på hele den nye flokken sin.

Jeg er fortsatt veldig usikker på hva han kan fra før av, men han er lytter øre og viser stor interesse av å høre på meg. I dag har vi gått en lengre tur, og han liker seg godt i front med en trippende Pippi hakk i hæl. Jeg er veldig påpasselig over å holde han i nærheten av meg hele tiden, for jeg vil gjerne være der for han og beskytte han for det som eventuelt kommer traskende rundt neste sving, så i dag ble det mye terping på innkalling igjen. Det viktigste for meg er å ha gulla mine i rundt meg “all the time”, så de aldri kommer utfor noe skummelt. Pippi kan allerede kommandoen “vent”, og jeg har troen på at mr. “løpe raskt av sted” også lærer dette med tiden.

Det å gå på tur er i alle fall megagøy, og til tider også utmattende. Det ser i alle fall sånn ut, når jeg skuer bort på slakta nå som ligger i sofaen og sover tungt på hver sin side av Pelle-mann…