God morgen.

I går var vi spente. Mille og jeg tok med oss Paddy i stallen for aller første gang, for det er jo viktig at han liker å oppholde seg der hvor flokken hans tilbringer mest tid. Men først en liten digreson: Den nye hunden vår heter egentlig ikke Paddy, men “Daddy Cool of Bregadoon”. Daddy er en meget god avlshund, har premieringer i fleng og er derfor pappa til flere kull. Jeg skjønner at han har fått et “hipt” navn som klinger godt på stamtavlen, men vi vurderer altså på å kalle han noe annet. Paddy og Daddy er omtrent helt likt, og når jeg kaller på Pippi og Paddy samtidig, klinger det altså veldig bra i mine ører. Hva synes dere?

Fine lille nysgjerrige Paddy, var uansett med oss i stallen, og det gikk forbausende bra. Jeg valgte selvfølgelig først å ha han i bånd, så jeg hadde full kontroll, men når alle de andre var gått for kvelden, fikk han prøve seg litt på egenhånd. Han var akkurat så skeptisk som jeg håpet han ville være. Trakk seg tilbake hver gang en hest kom litt for nærme, men forholdt seg allikevel helt rolig. Jeg setter også veldig stor pris på at han har innskrenket radiusen sin rundt meg når han er løs. Han har ikke lengre noe behov for å kave og mase avgårde, men foretrekker å være trygt i nærheten.

Jeg valgte med vilje å la Pippi være hjemme. Paddy trengte litt alenetid med oppdage det her helt nye, synes jeg. Han diltet i alle fall med overalt, så det lover godt å ta han med igjen. Dere kan tro han er sliten i dag. Det tar på å “jobbe” rundt på nytt sted i tre timer for deretter å måtte dusjes og tørkes. Jeg fyrte i peisen i kvellinga, og han som ellers alltid følger nøye med på hvor jeg er til en hver tid, enset meg ikke der han lå og sov tungt. Jeg er overbevist om at stall-livet er godt både for to-, tre- og firbeinte… 
 

Ehhh, skeptisk…

Åhhh, gulrøtter, det beste jeg veit om…

Slipp meg ned!

Litt tøffere…

Premien er å få komme hjem igjen, å dusje og tørke foran ovnen…

Nå skal hundene få være hjemme alene et par timer, mens jeg drar og steller Sol. Mille er på museum med klassen, og ringte akkurat nå med den nye GPS klokken sin, og spurte om hun kunne få være med en klassevenninne hjem etterpå. Folk kan si hva de vil om overvåking eller ikke når det kommer til disse klokkene, men for oss som familie har denne blitt helt uunnværlig. Nå kan jeg i fred og ro ringe Halvard, og avbestille drosjekjøringen hennes hjem, og Mille og jeg kan snakke i sammen underveis. Jeg trenger ikke å uroe meg for at hun legger fra seg duppeditten (det gjør hun aldri), og batteritiden varer til langt ut på dagen i morgen. Helt genialt!

Ønsker dere alle en finfin tirsdag. Det er nitrist her ute i Stavanger, grått og fuktig i lufta, men det er jo liten vits å klage på det man ikke får gjort noe med…

Smask, Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell