Det ble det dessverre ingen fremtid med Paddy og familien Thorsen. Det ble fullstendig skivebom mellom eier og meg i går, og da ville jeg at forholdet skulle avsluttes så fort som mulig. Paddy blir hentet nå, og selv om vi bare har hatt han en uke, er dette utrolig trist.
Jeg vil egentlig ikke henge ut oppdretter her, for jeg har ingen erfaring med hva det vil si å ha slik en omfattende jobb, men jeg må si det er med tung hjerte at Paddy må tilbake dit han ikke lenger føler seg trygg. Han ble nemlig utallig ganger angrepet av en annen hannhund, som stod høyere han i rang, og selv om han ikke agerte tilbake, fikk han altså gjennomgå.
Jeg visste på forhånd at oppdretter satte som kriterie, at han en gang til var nødt til å prestere som avlshund, men for oss ble det plutselig helt feil. Tanken på at han skulle bo på hotell kun for dette formålet, var motstridende, og når eieren hørte dette, ble det knute på tråden ganske så kjapt.
Jeg har stor respekt og forståelse for at det ligger mye hard jobbing bak det å avle frem gode gener, og ikke minst at det er enorme summer å tjene på denne rasene, men når han ble akutt plassert hos oss, synes jeg vi gjorde de en stor tjeneste og ikke omvendt. Når vi mottok han, fikk vi tydelig beskjed om at hunden trivdes best i bur, at han var tryggest der, og bare det i seg selv fikk meg til å undre. Bur er helt innafor å bruke under frakt, men at hunder skal stenges inne for sin egen sikkerhet, byr meg sterkt i mot.
Det tok oss to dagers jobbing å bli kvitt buret, jeg sov faktisk i stua for at han ikke skulle føle seg alene, og det var en fryd å se han legge seg godt til rette ved beina våre og etterhvert også se han slå seg til ro i sofaen ved siden av Pippi. Stressnivået hans ble også mindre og mindre for hver dag som gikk, sikkert fordi han fort skjønte at her i huset er det alltid folk rundt han. Her trengte han ikke å være aleine og heller ikke å hevde seg ovenfor noen andre.
For meg så er det alltid viktigst at dyra har det best, at mine behov blir satt til side. Det er trist at eier ikke deler denne filosofien, men håper og tror hun holder ord om at hun har kvittet seg med den andre hunden som angrep han, så han kan få fred og ro rundt seg. Paddy er nemlig en utrolig flott hund, og fortjener derfor det aller beste…
Fine Mille vet ennå ikke at Paddy har forlatt oss, men vi satte av god tid i morges til å kose mye med han. Hun nevnte derimot at hun synes det var dumt at jeg ikke var helt enig med eieren i går, at hun hørte på stemmen min at jeg var “bittelitt” sint. Hun var redd for at vi ikke lenger skulle beholde han. Jeg kommer uansett til å forklare bruddet dithen at eieren savnet han noe helt forferdelig, og at han helt sikkert kommer til å få det like fint der som hos oss…
Det ble en trist start på helgen det her, har egentlig ikke så mye mer å komme med, så vi får heller skrives mer i morgen.
God helg dere, og ikke glem at jeg setter veldig stor pris på dere, klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
Sååå trist Nina😪 Føler med dere🙏🏻😌
Unnskyld, men hvorfor beskytte Mille mot sannheten? Hun fortjener å vite sannheten, og før eller siden finner hun ut av det.
Mari: Heihei. Jeg har ikke beskyttet henne helt, begynte å bearbeide henne allerede i går kveld, og i morges snakket vi mye om at Paddy kanskje savnet “mammaen” sin alt for mye og ville få det godt uansett hvor han var. Jeg så hun ikke helt kjøpte den, men ser ingen vits i å fortelle henne sannheten, min side av saken. Mille er som sagt ikke som alle andre, og klarer ikke å bearbeide negative og vonde hendelser like godt som oss.
Det fine er at Mille er utrolig lett å veillede, så når hun kommer hjem i dag så har jeg allerede en plan på hvordan vi best skal takle det her <3
Grethe Helen Dahl: Ja, utfallet så jeg rett og slett ikke komme 🙁
Så utrolig trist at det ble knute på tråden.
Skjønner absolutt hva du mener med at det blir feil for dere og stille han som avlshund.
Masse lykke til med Mille i dag!
God helg, og håper virkelig at han får det godt hjemme hos oppdretter…
En god og varm klem sendes til dere 💞 God helg til dere ♥
Dette er vell å dra det litt langt?
Sorry meg, men jeg blir rett å slett forbanna av å lese dette innlegget! Jeg kjenner hun som er oppdretter å hun du skriver om i dette innlegget.. Dette er så langt ifra sannheten at det halve kunne vært nok!
Anonym: Beklager at du blir støtt, men dette er min erfaring ene og alene, og jeg synes situasjonen burde vært håndtert på en helt annen måte.
Vet forresten ikke helt om jeg kan ta deg seriøst, for når du velger å være feig “anonym”, pleier jeg å ta ting med en klype salt…
Laila: I lige måde <3
Solfrigg: Heihei. Det er nok litt vår feil at det ble som det ble også, for vi visste hva oppdretter ønsket i utgangspunktet. Når vi derimot fikk lære mer om hunden og fikk kjenne dens historie, ba vi bare pent om han kunne få slippe, at han rett og slett kunne få pensjonere seg i en alder av 6 år. Men, men, nå gikk det som det gikk, og jeg håper akkurat som deg, at livet smiler til han <3
Ja du får gjøre hva du vil, men ikke kom til meg å fortell meg eller andfe at hunden var bare trygg i bur, av og til er det godt å ha et bur han kan gå ut å inn som han vil! Det er ikke forbudt å bruke bur til det?
Som du også skriver på toppen av innlegget så er det at du ikke skal henge ut oppdretter, noe du gjør gje om hele innlegget på bloggen! Synest det er å dra det litt vela langt når du holder på slik! Kanslje du skulle fortelle litt mer hva som gikk skeis istede for å syns synd i deg selv, hadde dere kontrakt?
Isåfall ville jeg sett mer av hva som stod i den slik at du fikk vise frem litt mer å kanskje fortelt enda mer om hva som faktisk skjedde?
Anonym: Hei,
Hunden ble akuttplassert hos oss, for at han skulle slippe å skjermes fra den andre oppdrettshunden som gikk til angrep på han.
Oppdretter møtte meg aldri, men vi fikk overlevert hunden via en tredje person. Vi snakket aldri sammen, men jeg oppdaterte vedkommende daglig med videoer og kommentarer om hvordan det gikk.
Etterhvert som dagene gikk, synes jeg vi burde diskutere “veien videre”. I utgangspunktet hadde jeg fått vite at oppdretter ønsket at hunden skulle brukes i avl en gang til. Det var meningen helt fra begynnelsen av, men etterhvert som vi ble kjent med historien rundt hunden, av oppdretter selv, at dette ikke var første gang den var omplassert, satte jeg spørsmålstegn ved at jeg kanskje hadde sett at hunden fikk slippe.
Oppdretter sa det ikke var aktuelt, og selv om jeg mot min vilje sa at jeg var villig til å gå med på et kull til, skar det seg. Vi var altså først begge enige om at vi skulle skrive en kontrakt, men to timer etterpå kom beskjeden om at hun ville ha hunden tilbake. Hun hadde andre valg hun kunne ta med den andre dominante hunden, og vi avtalte tilbake levering…
Det triste i saken her nå, er at folk henger seg mer opp i oppdretteren, enn å ta inn over seg hvordan denne enkelt saken oppleves for vår familie. Jeg nevner ingen navn og nevner ingenting om hvordan hun generelt jobber…men det er jo noen snart i ferd med å røpe, siden det tydeligvis er viktigere enn selve kjernen her.
Det å prestere som avlshund, vil det si å parre en tispe? Er det negativt for hanmhunden på noe måte? Eller er det rammene rundt opplegget som var negative?
Så leit hunden ble hentet tilbake, den hadde det nok helt fantastisk hos din familie!
Ingvild: Heihei, det var nok heller rammen rundt hele opplegget, og at det dessverre endte som det gjorde. Lite gjennomtenkt av meg i utgangspunktet takke ja til akutt omplasseringen, som kunne ende med brudd, med tanke på at vi har et barn som ikke er som alle andre og som takler nedturer dårlig. Det er hun som sliter mest, og det er trist.