Vi tenker nytt...

Heihei, kjære dere.

Har dere startet påskeferien ennå?

Her hjemme skal de kommende dagene foregå på litt forskjellig måter for den lille flokken min. Mille og jeg skal selvfølgelig bo i stallen, og vi gleder oss stort, for vi har virkelig et par spennende prosjekter på gang. Pelle, som forøvrig har fått forlenget vikariatet sitt i barnehagen rett oppi gata her, har fortsatt noen jobbdager igjen før han også kan ta seg en velfortjent ferie. Bjørn Erik har mekka på Harleyen sin “the second wife” i hele dag, så jeg regner vi kommer til å se lite av han fremover, før han reiser offshore på torsdag. Dennis, som har gjort Oslo-gutt av seg, kommer hjem på ferie en tur, JIPPI, for nå starter den eventyromsuste seilturen til Kristin. Skal dere forresten følge med på det? Vi er veldig spente, for finingen vår har både vannskrekk og blir fort båtsyk, og det er nok ikke den beste kombinasjonen når man skal bo i en båt for første gang. Vi krysser fingrene for at dette blir helt superdupert, og gleder oss å se hva som skjer underveis på den lange ferden, følg gjerne med her hvis dere kjenner nysgjerrigheten pirrer.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mille har forresten begynt med noe helt nytt med Sol. Hadde vi visst noe om dette temaet fra før av når vi kjøpte hesten i fjor, hadde vi for lengst startet å trene slik med en gang. Det handler rett og slett om å knytte bånd med hesten ved å “bakketrene” i sammen. Sånn kort fortalt så handler det om at hest og eier skal stole mer på hverandre. Man styrker forholdet mellom hesten og menneske, og er en utrolig viktig og ikke minst herlig avveksling fra det å ri hele tiden.

Julie i stallen vår, har gjort dette en stund med unghesten sin Barok. Jeg må si jeg er mektig imponert over hva de to har fått til det siste året, og spurte derfor om gode råd for finingene mine. Det tok neimen meg ikke lange tiden, før Sol forstod hvor Mille sin intimsone var. Vi vil nemlig at hun skal slutte å tigge og stresse når vi leier henne, mase og dra i forveien, så vi hele tiden er nødt til å stoppe og få henne til å roe seg ned. Jeg vet ikke om det var nybegynnerflaks, men etter en halvtimes tid, forstod faktisk Sol hvor grensene gikk. Det var en fryd å følge med på hvordan de jobbet i samme, og Mille selv, var helt rørt til tårer. Hun har nok aldri hatt troen på at Sol skal følge etter henne, til og med uten at hun holdt i tauet, men det gjorde hun altså ganske så raskt.

Det å kunne kontrollere hesten sin med enkelt kroppsspråk, få den til å følge etter deg, komme til deg, rygge og kanskje etterhvert også gå i ring rundt deg uten å bruke tau, er noe Mille er skikkelig lysten på å trene på fremover. At de to etterhvert får det til, er jeg overbevist på, og jeg gleder meg til fortsettelsen ❤