Jeg beklager…

I dag var jeg ydmyk og ikke minst flau…

Jeg forsøker nemlig å leve etter regelen om å alltid komme tidsnok til avtaler. Jeg har aldri hatt problemer med å overholde dette, og jeg er faktisk ikke så stressa som noen nå kanskje tror, for stort sett faller det seg naturlig å legge opp dagen etter gode rutiner.

I det siste har jeg derimot ikke hatt hodet helt med meg. Jeg klarer ikke å tenke langsiktig, kun å forholde meg til en og en uke av gangen, og de siste dagene så har jeg ikke engang klart det. Det har dessverre bydd på en del ubehagelige overraskelser, blant annet det å ikke være på rett plass til rett tid.

Da raser det litt sammen for meg. Ja, tro det eller ei, jeg blir altså så frustrert, og må virkelig gå noen runder med meg selv, jeg har ikke ord for hvor leit jeg synes det er.

Så da er det bare å beklage da. Ydmykt være ærlig og forklare at dette normalt sett ikke er meg. For i denne familien samkjører vi en elektronisk kalender i tillegg til at jeg går rundt og bærer på en god gammaldags almanakk, men allikevel klarer jeg å klusse det til.

Jeg tviler på at jeg kan komme på sykehuset og be om unnskyldning med roser og sjokolade, men hos Torunn i dag, i salongen hennes “På Neglen“, ble det i alle fall godt mottatt. Jeg kom ti minutter for tidlig, klarte å runde av samtalen jeg var i med mammaen min raskt (ikke enkelt da vi har munndiaré til tusen begge to) og var fort ute med å gi bort en klem. 

Jeg lover Torunn, dette skal aldri skje igjen…

 

Da ble det altså flotte nye negler på meg igjen, og veit dere egentlig hvor vanskelig det er å ta fine bilder av denne kroppsdelen? Legger man de flatt mot noe, får man ikke med seg tommelen uten at det ser helt merkelig ut, og holder man rundt noe, vises gjerne ikke neglene så godt. Må nok øve litt på det her…

Da må jeg pakke dere. Skrives fra Oslo by!

Klem Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg