What happend in Oslo?

På´an igjen!

Da var det tomt i huset. Bjørn Erik har reist offshore, Pelle på jobb i barnehagen og snuppeline er hentet av han Erik, vår faste drosjesjåfør. Selv har jeg en avtale på Unilabs røntgen om en drøy time i Sandnes, så her går alt i sin vante gang.

Det ble altså en liten svipptur til Oslo i helgen, og det var så absolutt godt å sniffe litt asfaltlukt igjen. Denne gangen la jeg derimot veldig få planer, for jeg trengte rett og slett litt aleine tid. BE jobbet på landsmøtet, så det var helt opp til meg hvordan helgen skulle bli.

Fredagen møtte jeg barndomsvenninne min Tine, og i sammen handlet vi inn litt jodlevann og benka oss godt til rette i senga på hotellrommet. Der må jeg si tiden gikk så alt for fort, før vi skulle møte noen andre venner av meg for en bedre middag. For Tine er på en måte den søsteren jeg aldri fikk. Hun og jeg vokste opp i sammen, og selv om vi ikke renner ned dørene til hverandre i dag, har vi klart å beholde over førti års vennskap ved like. Den kvelden gikk uansett så alt for fort, for det er dette jeg savner sårt, de gode barndomsvennene mine.

Det var uansett deilig å komme sånn nogenlunde tidlig i seng på fredagen, for da orket jeg nemlig å være turist i egen by dagen etter. Jeg tok den vante trikken et par holdeplasser opp til legevakta, og dro inn alle de gamle gode kjære inntrykkene fra pulsåra i byen, nemlig Akerselva. Jeg får altså aldri nok av den perlen, og håper jeg snart kan vandre turen fra topps igjen.

Målet for dagens lille utflukt var butikken til min kjære Kristin. Den fargeglade sjappa hennes ligger ikke så langt fra legevakta, nemlig nederst i Thorvalds Meyers gata, og må vel være (ikke for å skryte) en av byens flotteste energibunter. Det å stige inn dørene til Styleconnection, blir jo nesten som å komme til en helt annen verden. Med hånden på hjertet, du finner neppe dette andre steder, det formelig oser av glede der. Jeg har nok det meste av klærne hennes allerede, men fant allikevel noen små overraskelser som bare måtte være med meg hjem. For hvem klarer vel å unngå fristelser som har med enhjørninger og vannmeloner å gjøre?

 

 

Nei, nå må jeg se å komme meg avgårde, for det er et stykke å kjøre til Sandnes. Vi får heller skrives mer i morgen.

Smask, Nina

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg