Vel overstått, dere!
Ble det en fin feiring? Her hjemme ble den noe annerledes enn før, rett og slett fordi Mille ikke ville gå i tog med klassen sin. Jeg trodde først det var fordi hun har operert føttene, at det ble for langt for henne å gå i de oppklipte Crocsene, men når vi satte oss ned for å se kongens menn Garden åpne barnetoget på TV, kom det en helt annen historie. Mille ville ikke delta på de forskjellige aktivitetene på skolen, uten at hun fikk lov å være med noen i klassen. Som 11-åring, er det visstnok ikke like kjekt å holde mamma og pappa i hånda lenger på denne dagen. Ønske om å dele og glede seg over denne feiring med andre jevnaldrene, er større, helst med en god venninne, men det følte hun ikke hun hadde.
Det har vært en del stygge episoder i Mille sin hverdag i det siste, som involverer barna rundt henne hun trodde hun kunne regne med og stole på. P.g.a. dette, føler hun seg mer aleine enn noensinne. Når operasjonen i tillegg gjør at hun ikke kan være i stallen, når denne kjære vante trygghetene uteblir, kjenner hun på en stor sorg og tomhet, og hjertet mitt blør.
Jeg burde jo som mamma ha skjønt dette, for jeg har lenge sett at hun går rundt og er stille og grublet mye. Der og da var det lite tiltak som kunne settes i verk, men Bjørn Erik, tante Tonje og jeg gjorde alt i vår makt for å gjøre denne dagen spesiell allikevel. Først foreslo jeg at vi skulle legge opp til både eggeløp, ballkasting og en masse andre typiske 17. mai greier, men pappaen var mye mer oppfinnsom. Han fant frem en app på alle mobilene våre og koblet seg opp på PC mot TV, og i sammen lagde vi en alle tiders quiz. Jeg lover å ta dere med inn i denne superkule oppfinnsomheten etterhvert, men først litt mer om selve dagen vår i går.
Firerbanden lagde til herlig frokost i sammen, og selv om spisebordet var dekket til alle kunstens regler, valgte vi heller å innta etegildet i stua. For det var faktisk utrolig koselig å overvære det som skjedde på TV-skjermen samtidig som vi spiste. Det å få være med til alle verdensdeler og se hvordan nordmenn stolt viste seg frem, var utrolig kjekt. Da fikk vi alle også noe å snakke om, og glemte det “såre og triste” for en stakket stund. Gode filmer ble også hentet frem av pappa Bjørn Erik, og hele tre ganger dekket vi bordet til fest. Jeg vet ikke med tante Tonje, men vi andre har i alle fall hatt skikkelig magetrøbbel i dag. Det skulle ikke vært mulig å spise så til de grader mye. Når man i tillegg ikke rører på seg, er det jo ikke rart det går gæli, thihiii…
Nå trosser jeg legens råd, og tar med meg snuppeline i stallen. Hun får egentlig ikke lov å utsette seg for bakterier før stingene er tatt, men jeg kan ikke sitte å se på at ungen min sturer. Med forsiktighet, poser rundt begge ben, tar vi sjansen får jeg håper og tror en klem fra Sol får livet til å smilet litt igjen.
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell