God kveld i stugo, dere!

Her er vi sykepleiere på skift. Mille ligger fortsatt til sengs uten særlig fremgang, og det er en kamp om å få i henne de pillene hun trenger for å få fortgang på “get well soon”. Nå klarer hun derimot å sove mye mellom slaga, og det er jo den aller beste medisinen. Hvis vi bare får henne til å drikke også nå, regner jeg med at hun snart er på beina igjen.

Jeg tenkte derimot jeg kunne invitere dere inn i en sånn morsom fjortis-greie, som veldig mange bloggere hiver seg på når de gjerne ikke har så mye å skrive om. Det handler om deling av dagligdagse ting, kall det gjerne små hemmeligheter. Så da kjører vi en liten liste på tre ting, ok? Let´s go!

1. Jeg elsker ketchup…
   Jeg må til enhver tid ha minimum 4-5 flasker i huset “just in case”. Helst den helt vanlige til Idun, men digger også chili varianten. Er jeg ekstra heldig, har vi en utenlands i hus også, med karrysmak, og den kan jeg altså lage alt mulig med. Nå tror sikkert mange at jeg “ødelegger” hver bidige matrett med denne røde herligheten, og ja til tider gjør jeg nok kanskje det. Har venninner som passer på meg som en hauk, så jeg ikke tilfeldigvis putter en liten dæsj oppi både her og der. Ja, hva er nå favoritten “med ketchup”? Rista loff, med smør og brunost på…og en dæsj…ketchup! YES!
    
2. Jeg var avhengig av nesedråper i hele 11 år…
   I januar 2016 var det nok. Da styrte nesedråpene hele hverdagen min. Julen 2015 ble en oppvekker, for da måtte jeg sette meg opp i senga 2-3 ganger hver bidige natt for å spraye meg. Jeg fikk ikke lenger puste når jeg sov, og jaget etter 6-timers søvnen ble et mareritt. Overalt i hele huset hadde jeg mitt lille lager, og jeg tør ikke å tenke på hvor mye penger jeg brukte på denne jævelskapen. Jeg var så til de grader avhengig, og var altså nødt til å ta et skikkelig oppgjør med meg selv.
   I en uke satt jeg mer eller mindre aleine i stua og pusta og pesa med åpen munn. Når det var som verst, skylte jeg nesebora med saltvann, men det hjalp ikke stort der og da. Psyken var nådd bunnen, men jeg ga meg ikke. Selv om jeg var som en narkoman, var det “nå eller aldri”. Jeg har ikke rørt en spray på nesten 1,5 år, og kommer neppe til å gjøre det igjen. Sliter fortsatt med nesa, blør mye og har faktisk ikke vegg inni selve nesa mellom nesebora, men det kan jeg fint leve med.
    
3. Jeg bruker lite tid på sosiale medier…
   Helt sant, dere, jeg er nesten aldri på nett og klikker i vinkel når folk velger mobilen sin fremfor meg. Øhhh, det hørtes kanskje litt feil ut, men jeg blir faktisk forbanna. Jeg elsker macén og iPhonen min, men det betyr ikke at vi trenger å omgås “all the time”. Bloggen tar selvfølgelig tid, men når jeg er ferdig for dagen med den, legges alt vekk. Jeg har heller lagt meg til rutiner to ganger i døgnet hvor jeg går en runde og sjekker alt, som Instagram, Snap og evt. tilbakemeldinger på bloggen, men utover det, lar jeg alt ligge. Jeg kan nok med hånden på hjertet si at det er dette Bjørn Erik og jeg krangler mest om i hverdagen. Få nesa vekk fra mobilen asap!

   Min viktigste hylle på kjøkkenet…

Jøss, dette ble et tøysete innlegg, men det må da være innafor av og til? Tror kanskje jeg kan kjøre en runde i ny og ne med slike fakta, bli litt bedre kjent.

Fortsatt god kveld!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell