Nå er jeg klar, dere!

Kofferten er pakka og nesten alt er på stell her hjemme. London, here I come!

Det har vært litt spesielt å forberede seg til denne turen med en pleietrengende Mille-mor rundt seg, men nå ser det ut som om ting snur til det bedre. Mille har ligget til sengs siden søndag, uten å ha spist eller drukket noe, men nå får hun altså i seg litt væske for aller første gang. I tillegg har hun et ønske om å komme ned i stua, så da tror jeg sannelig hun er over den verste kneika. 

Hva synes dere forresten om epletreet denne gangen? Påskeeggene og alle de fargeglade fjærene har fått hengt på overtid, men nå hjalp Pelle meg med å ta de ned. Nå prydes det yndige lille treet til Mille (dåpsgave fra venninnene mine) med blomsterlys i stedet. Det er helt nydelig om kvelden, ser nesten litt kinesisk inspirert ut, særlig nå som treet i tillegg blomstrer. Tror allikevel det må litt mer stæsj på, før jeg er fornøyd. Jeg tenker jeg skal være på vakt, eller på jakt heter det vel, etter noen fargeglade fugler også. Tenk å funnet en lyskjegle med det “over pytten”. 
 

Nå driver han far og hjelper meg med en del småting, blant annet med å nagle de svarte gamle Conversa mine. Det vanskeligste å pakke til slik en “heisa-tur”, er sko, men et par sorte pimpa Converse gjør alltid susen, passer til alt.

Nei, dere, klokka er mye, og jeg har lyst til å fall til ro i armkroken til hunken min så vi kan se en nye episode av “The walking dead”. Herrejemeni så forbanna skummel og spennende den serien er. Vi har begynt på sesong tre nå, og det er jo ikke lenger zombiene som er de verste “folka” å komme ut for. Kampen for tilværelsen er jo så tilspissa og grusom, og jeg sitter som et stort spørsmålstegn etter hver bidige episode. Han som har skrevet det her må jo vært noe inni hampen gale Mathias. 

Nattinatt, dere!

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell