Mille er syk…

Heihei, fra Gili…

Mille er dessverre fortsatt syk. Selv om feberen er borte spyr hun opp alt hun får i seg, og sover mer eller mindre hele døgnet. Vi vet ikke hva som har forårsaket det denne gangen, men det ligner på det hun dessverre får et par ganger i året. Det dukker opp fra intet, og rir kroppen hennes opp til et par uker av gangen, men forhåpentligvis ikke så lenge denne gangen.

Det er veldig typisk for Sotos-barn å gå gjennom dette hyppig som små. De første 5-6 årene hennes hadde hun noe lignende nesten hver bidige måned. Av og til klarte vi å finne ut hvorfor, det var gjerne øreverk, halsbetennelse eller betennelser i tærne, men i det siste finner vi altså ikke alltid ut hvorfor. Det er fortvilende, for vi ser hun sliter noe voldsomt.

Vi trøster henne med at det er lenge igjen av ferien, at hun garantert snart får bade og kose seg igjen, men det er en mager trøst mellom løpeturene ut på badet. Vi kjemper også en liten kamp ved at vi vil at hun skal drikke mest mulig. Det vil hun jo selvfølgelig ikke, for da velter det opp magen hennes igjen, men innimellom slaga sover hun godt og lenge og tar gudskjelov til seg væske og medisiner.

Bjørn Erik gjør alt han kan for at alle skal ha det bra. Han holder kontakt med legen, handler og holder motet oppe. I går sørget vi også for å se til Mille på skift, så vi begge fikk et par timers alene tid ute ved “Hidden Pool Bar” her på Hotel Vila Ombak. Det er uansett litt stusselig, for det er helt absurd at vi skal måtte gjøre dette aleine, men det er altså så nitrist å sitte inne hele dagen bak mørke gardiner. Jeg tok med meg lydboken min i går, og chattet med venner og familie der hjemme, for det er ikke til å stikke under en stol at folk er bekymra.

Dette har vi uansett vært gjennom utallige ganger før, så jeg veit det ordner seg til slutt. Plutselig en dag våkner snuppeline opp med et smil igjen, og ber oss raske på for å rekke frokosten (vi er nemlig så dårlig på det). Så hiver vi oss plutselig på syklene vi har leid, og så bærer det avgårde på nye eventyr.

Jeg må forresten få nevne at alle de ansatte på resorten her veit at Mille er syk, og jeg synes nå det var litt koselig å høre at de ber for henne hele hurven. Jeg er ikke religiøs selv, men tar gjerne i mot alt som kommer vår vei. Ler litt når vi hører moskeen ved siden av her, setter i gang. Det henter nemlig frem et ørlite rykk i munnviken til jentungen vår når vi sier:”Hør Mille, nå “synger” de for deg ❤

Nå har vi tvunget Mille ut på verandaen i fem minutter, mens rommet vårt har blitt vaska. Det tok alle kreftene hennes, men hun innrømmet at det gjorde litt godt å få seg en dusj å legge seg i reint sengetøy igjen. Nå drar pappsen ut får å få levert tøyet vårt inn til vask, og ikke minst lufta seg litt, mens jeg underholder frøkna. Det er fint at hun sover mye, men greit å være litt våken også, så hun ikke får problemer med nattesøvnen.

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#sommer #ferie #bali #reise

3 kommentarer

Siste innlegg