Bryllup, bryllup, bryllup og føste sykkeltur for Mille med klassen…

God morgen, kjære dere!

I går tok jeg en pause fra bloggen, og jeg kjenner faktisk på at det ikke er særlig greit, men jeg fant ingen mulighet til å slå meg til ro foran Macén. Helse, hesten og venner krevde sitt, og jeg må få lov å si at det er litt godt innimellom å ta seg en pause.

For som noen kanskje vet, har jeg begynt å gå til Psykomotorisk fysioterapi, og selv om jeg da mer eller mindre blir trent av terapeuten, hun utfører altså mesteparten av øvelsene for meg, blir jeg litt satt ut etterpå. For det er helt klart at dama trigger noen vonde viktige punkt, som tar meg med på en bølgedal av følelser. Det som uansett er bra med det hele, er at jeg etterpå går derifra nokså salig og fornøyd, og med en rekke nye tips innabords. Jeg kommer helt klart til å gi dette en sjanse fremover.

Jeg går på behandling på Tasta Helseloft, ikke så langt fra stallen, så etterpå gikk turen til Sol. Veterinæren skulle komme å gi henne årets vaksine, og da ville selvsagt na mor være i nærheten. Sol har trent hardt de siste dagene med Mille, så det var helt innafor med en liten pause, og det var det bortkasta for meg å ikke dra innom å ta dagens hestestell når jeg først var der. Været var helt nydelig, timene balla på seg, og plutselig nærmet klokka seg tre og jeg var nødt å karre meg hjemover igjen…til ny avtale.

Heldige oss ble nemlig impulsivt invitert til hageselskap med pølser og slush, og det kan man jo ikke si nei til. Jeg var derimot så slapp da, at jeg sank ned i første og beste sofakrok og lot meg villig bli servert den ene go´biten etter den andre. Praten gikk livlig blant oss voksne, mens ungene børna rundt og gledet seg over nok en forsinka sommerdag, men så ble klokka mye der også, og vi var nødt til å fyke avgårde til nok et viktig gjøremål den dagen.

Nå nærmer det seg nemlig avreise for bryllupsfeiringen i Spania og Sitges. Antrekkene mine er for lengst ferdige, men Bjørn Erik sliter. Han har flotte dresser i fleng, men ingen finshorts med matchende skjorte. Så 25 minutter før stengetid kom vi heseblesende inn i en butikk, hvor vi kapra første og beste butikkbetjent og ba en bønn om god hjelp. Det fikk vi så det monnet. Den ene løp ned i kjelleren og hentet frem sommertøyet som var pakket bort for lengst, og de nandre ga oss råd i fleng om hva som var “propper outfit” for anledningen. Bjørn Erik gikk bare rundt som en robot og sa “ja, ja, ja” så ved stengetid forlot vi butikken utrolig fornøyde med handleposen stappa full av godsaker, dog noen tusenlapper fattigere. Nå er det bare hår, negler og vipper igjen, på meg altså, så er vi klare for avreise.

Mille skal være hjemme hos Hege i helgen, og gleder seg masse til å se livlige Robin igjen. Vi har fortsatt noen dager igjen i sammen, og sjekk ut her hvor lykkelig hun er over å skulle være med på sin aller første sykkeldag med klassen. Hun har stressa noe i overkant mye de siste dagene, gått igjennom hva hun skal pakke å ha på seg en rekke ganger, og søvn har det blitt lite av. Hun har aldri noensinne syklet til skolen før, noe hun i utgangspunktet synes er veeeldig urettferdig siden “alle andre” alltid gjør det, men denne gangen fikk hun altså lov. Litt skummelt synes nå undertegnede, men det må jo gå bra. Ei klassevenninne skulle møte henne halvveis til skolen, og hun var målretta til tusen over skulle klare dette sjøl. Så god atte, heia Mille ❤

 

Ønsker dere alle en finfin dag! 

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

 

#barn #mammablogg #hverdag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg