Alt for hardt gulv, selvbruningskrem og kaos all over!

God morgen!

Nå svinser jeg rundt her som ei forvirra høne og ikke helt veit hvor jeg skal begynne å ordne på kaoset som er overalt. I morgen på denne tiden er Bjørn Erik og jeg på vei til Barcelona og bryllup tre dagers til ende. Før den tid må jeg altså pakke for meg selv, pakke for Mille, ordne sånn at hest, hund, katt og fugler har det bra og så må jeg som alltid gjøre huset fint, så jeg har noe å glede meg til når jeg kommer hjem. Midt oppi det hele har jeg ødelagt lesebrillene mine, noe jeg er helt avhengig av, så om litt må jeg fyke ned til Krossen å se om de kan hjelpe meg med noe midlertidig.

Energien er ikke på topp, og når jeg ser listen over alt som må gjøres, fortviler jeg litt og utsetter til det lengste å ta fatt på marakkelet. Skikkelig dumt, for flyet går uansett kl. 06:30, og da må alt være gjort. Det enkleste og kanskje noe av det teiteste oppi det hele, er at jeg har begynt med selvbruningskrem på bein og armer. For som dere alle veit, denne dama her soler seg ikke, men ikke pokker om jeg skal gå med strømpebukse i 25 varmegrader. Det blir ikke aktuelt, så i siste liten har jeg altså begynt på det hekkan pekkanet, som jeg for tredve år siden hadde en forferdelig erfaring med. Da så det ut som om jeg hadde skabb, så nå går jeg rundt og sjekker resultatet hvert bidige minutt.

Lyspunktet oppi det hele, er at jeg i morges åpnet en pakke som har ligget og slengt her i flere uker uten oppmerksomhet. Oppi lå det etterlengta helsesko, eller sandaler mener jeg vel egentlig, som jeg håper hjelper meg litt på veien. For i alle år har både jeg og besøkende klagd noe inni hampen på gulvet vi har hjemme. Det er altså så hardt å gå på, så man får fort vondt i beina. Jeg veit ikke om det stemmer at noen gulv er hardere enn andre, men it´s killing me softly. Jeg var derimot inne på en side som selger utstyr til helsetjenesten, så hvis dette er godt nok for dem, så må de jo være ypperlig til bruk her hjemme også.

Jeg tvang eldstemannen min Dennis til å ta bilder av meg, jeg fikk låne han i to minutter, men så var han lei. En skulle tro han var barka fotograf, og naila dette med en gang, men vi var nok ikke helt samkjørte. Dette får nå uansett duge, for nå må jeg haste ned til brillebutikken å se om det er noe hjelp å få. Klarer meg jo ikke uten “øya”…

 

Ønsker dere alle en herlig torsdag, tenk snart helg igjen, dere!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg