Jeg nekter å ta i mot dritt!

God mogen, fininger!
 

Nå har jeg akkurat kost meg med God Morgen Norge, hvor min flotte kommende svigerdatter Kristin akkurat har appellert til oss alle og særlig oss bloggere, at vi må slutte å dele alt mellom himmel og jord som går på misnøye av egen kropp og fiksing på den. Jeg har ikke alltid vært stuerein der, jeg har nok til tider ytra meg om en rekke ting jeg ikke er fornøyd med, men jeg tar det til meg og lover å bli mye bedre. Til mitt lille forsvar, så håper og tror jeg at dere lesere er voksne og selvstendige og at dere ikke tror at vi alle må være like for å lykkes her i livet. Jeg skal uansett bli mye flinkere til å tenke gjennom hva jeg deler.

I går ytret jeg meg igjen om en av fanesakene mine, og jeg kjenner i skrivende stund at jeg blir mektig provosert av diskusjonen som plutselig oppstod. Igjen priser jeg meg lykkelig over å ha stengt kommentarfeltet mitt, at jeg er nødt å godkjenne det som kommer inn på selve bloggen, men av og til skulle jeg ønske jeg kunne gjøre det samme med Facebook kommentarene. Jeg kan selvsagt slette de i etterkant, men det gjør jeg aldri, for jeg tenker folk får stå rakrygget for det de skriver når de står frem med både navn og bilde. Når noen derimot mener det er greit å starte en diskusjon med “at vi er en gjeng premenstruelle damer som ikke har bedre ting å gjøre på fritiden”, da kjenner jeg at jeg tilter. 

Jeg trenger ikke å ta i mot usaklig dritt, ingen gjør det. Sinna menn som bruker eldgamle herseteknikker, bør ikke komme min vei. Da ber de opp til dans, og det får de. Vi kan selvsagt diskutere akkurat det jeg skriver om, men å begynne å trekke inn hetti og pletti og ikke minst trykke folk ned for å stille seg selv i et bedre lys, det faller ikke i god jord. Jeg sier som jeg har sagt før, vi kan godt være enige om å være uenige, men det betyr ikke at jeg må aksepterer eller ha takhøyde for alle folks tanker og meninger. Det er nemlig to helt forskjellige ting. Vi trenger ikke å akseptere å tåle alt som kommer vår vei. Jeg er for ytringsfrihet, men når det skader andre, så er jeg faktisk så steil og mener at noen bør få munnkurv. Av og til er fakta reine fakta, f.eks. verden har opplevd konsentrasjonsleire med utrensking av folk. Hvorfor skal noen oppviglere få lov å stå frem og demonstrere for at det ikke har skjedd? 

Folk snakker hele tiden om at vi alle må ha gode verdier, ta hensyn til hverandre og ha stor toleranse, men hvor går grensen for hva man skal tåle?

 

Nå skal jeg komme meg i klærne og komme meg til behandling. Det frister lite å kle av seg for å bli knadd i det været her, jeg er så frossenpinn for tiden, så jeg får pakke med meg ullsokkene.

Håper dagen er grei mot deg, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg