God kveld, dere!

Nå kan dere tro det kokte i topplokket til na mor her et øyeblikk. Det gamle fotofirmaet jeg i åresvis har brukt til å bestille fotogaver av, har lagt ned, og jeg var derfor nødt til å finne meg en ny nå som bursdagsinnbydelsene til Mille skulle designes og bestilles. Det i seg selv var egentlig ikke noe hokos pokus, men ved sluttinnspurten feilet programvaren, så jeg var da nødt til å ringe kundeservice og få bekreftet at alt var ok. Alt var i skjønneste orden, men midt oppi denne samtalen, ble jeg plutselig logget av Facebook og fikk store problemer med å logge inn igjen. Feil bilde av meg dukket opp i tillegg til masse annet krøll, så varsellampene lyste over at en eller annen var i ferd med å hacke kontoen min. Sånt gir meg akutt angst, det er jo nesten som å bli “rana” når noen går så langt innafor intimsonen din, så jeg setter selvsagt hele verden (min verden=familie) for å få ordna det asap. Det gikk gudskjelov bra til slutt, men det ga meg plutselig en pekepin på hvor lite som egentlig skal til for å vippe meg av pinnen. HALLO, vi snakker om Facebook kontoen, ikke bank kontoen, hvorfor tilte så til de grader?! Må skjerpe meg, puste med magen…

Over til noe helt annet, noe langt mer viktig. Mille har bursdag om en måned, og selvsagt har dette vært den store snakkissen i en evighet allerede. Hva skal vi finne på denne gangen? Når skal vi ha det? Får jeg sånn hemmelig kake igjen? Kan alle overnatte sånn som sist? Og sist men ikke minst, hvem kan jeg be? 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

En skulle kanskje ikke tro at det siste spørsmålet burde vært så vanskelig, men denne gangen var det det. For Mille har som jeg har nevnt tidligere, ingen gode venninner som hun går inn og ut dørene til hver bidige dag. Hun har selvsagt Kaja i gata som alltid står støtt ved hennes siden, men uten om henne, har hun ingen 100% sikre kort å spille på. Dynamikken i klassen har stort sett vært god, men det har for lengst oppstått klikker, og Mille er ikke alltid selvskreven gjest der. Ikke misforstå, det er ingen der som er direkte ufine eller slemme mot henne, men det er heller ingen som har Mille som førstevalget på lista si heller. Det er derfor vi har satset alt på å ha hest, for da har i alle fall jentungen vår noe å rette fokuset sitt på.

De siste årene har Mille feiret dagen sin med overnattingsfest med noen flotte jenter fra klassen og likeså noen fra stallen. Relasjonene dem i mellom har derimot ikke utviklet seg. Mille klarer dessverre ikke å knekke koden på hvordan hun skaper noe nært, trygt og langvarig med noen av dem. Det er forferdelig trist, og jeg så hun begynte å famle i blinde når hun nå skulle sette seg ned å lage en liste over hvem hun stolte på, hvem som ville prioritere henne og faktisk komme. Åhhh kjære lille hjerte mitt, kjære lille ungen min, sånn skal det ikke være. Hun skal ikke trenge å bekymre seg.

Så da endte vi opp med å gjøre det vi alltid burde ha gjort. Det vi gjorde før de ble ti år, før en eller annen mamma eller pappa dessverre fant ut at antall unger burde reduserer til de ungene deres vanka med, og Mille falt utenfor og ikke fikk mer enn to invitasjoner i året. Nå bes alle i klassen, og Kaja også så klart! Ansiktet til Mille strålte av lykke når avgjørelsen var tatt. Om alle kan eller vil, er en helt annen greie, men jeg håper og tror at planen min lykkes ❤

Livet er hardt til tider, men at det skal lugge så mye for en uskyldig 11-åring, er sårt…

❤ Nina ❤

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#hverdag #mammablogg