Hei!
Jeg lar meg nok dessverre ofte provosere. Det jeg derimot har lært meg med åra, er å ikke gå ut i full “krig” på diverse innlegg. Jeg forsøker heller å være kort og konsis med meningene mine en gang, og så trekker jeg meg ut, ferdig med det. Jeg trenger ikke å spy ut argumentene mine på ørten forskjellige måter, og har heller ikke behovet lenger for å ha siste ordet. Det var til tider forferdelig slitsomt å debattere til krampa tok meg, særlig når grensene mellom seriøst snakk og personlig angrepet, stadig ble mindre og mindre.
Det er derimot en rekke tanker som stadig dukker opp, og som jeg gjerne skulle ha diskutert oftere, men det koster rett og slett for mye. Det å bruke energi på ting man ikke får gjort noe med, er bare tull, sier en kjær venninne av meg, men det må da være lov å lufte dem litt her, eller hva sier dere?
Jeg skulle ønske;
- At jeg turde og hadde baller nok til å oute, altså avsløre og offentliggjøre horrible personopplysninger om enkelte som folk burde holde seg langt unna. Jeg veit blant annet om grusomme “menn” som banker livskiten ut av damene sine, men som allikevel blir sett på som “den reale karen med glimtet i øyet”. Tenk om potensielle kommende kjærester hadde fått vite sannheten om denne mørke hemmeligheten. Blitt advart om hvilke syke gutter de er på ferd med å etablere seg med, at bak den sjarmerende fasaden befinner det seg en ofte eiesyk og nedlatende drittsekk.
- At de samme engasjerte dyrevern entusiastene var like engasjerte i menneskets ve og vel. Jeg ser ofte at de som skriker høyeste om dårlige hushold av katter, gjerne er de største debattantene i diskusjonene rundt flyktningene, og det skremmer meg. Hvordan kan et hjerte banke så stort for en hjemløs katt, når det finnes flere hundretusen hjemløse mennesker. Selvsagt skal vi hjelpe katten, men det burde vært en selvfølge å strekke ut ei hånd for de stakkars menneskene også.
- At flere var mer åpne for hva livet har å by på. Ikke tro at man kan og vet alt, ingen gjør det. Tål at andre stiller spørsmål med valgene som tas, eller ikke tas for den saks skyld, uten at “bedreviteren” dukker opp og forsvarsmekanismen settes på for fullt. Det kan være lurt å skifte retning og spor til tider. “Som man reder, ligger man” er det noe som heter, og ja, jeg er redd det ofte stemmer.
- At folk sluttet å true med vennskapsbrudd og slenger ut “folk får ta meg som jeg er” kortet i hytt og pine. Hvis du stadig kommer i konflikt eller blir misforstått, ja da er det kanskje på tide å forsøke å se seg sjøl med andres øyne. Pek innover i stedet for utover, og forsøk å bryt den onde sirkelen. Det er da aldri for seint å forandre seg litt for å skape mer balanse i hverdagen. Man mister ikke selvrespekten av å være ydmyk. Får man seg en smell etter å ha vært litt naiv, ja så overlever man det også.
Jaja, så fikk jeg blåst ut litt, og godt var det, men nå tar vi helg, dere!
Bjørn Erik kommer endelig hjem etter å ha vært bortreist hele uka, og tenk vi har hestefri i dag. Mille skal snart henge med en klassevenninne og jeg skal fortsette med prosjektet “rydde bad”. Fikk litt nok her for leden, men nå har jeg nye løsninger til evinnelige kaoset.
Ønsker dere alle en fabelaktig helg, nyt den max!
Klem Nina
Instagram: nthorsen
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
