Gratulerer med dagen, gode kamerater!

Ja til solidaritet og raushet, inkludering og rettferdighet!

I dagens Norge der vi styres av de blåbrune, er det viktigere enn noensinne å delta og støtte opp under arbeidernes kampdag, nemlig 1 mai. Dette er ingen fridag eller hviledag, dette er dagen vi må stille opp og tydelig vise hvilket lag vi spiller på. Vise at vi fortsatt er villig til å kjempe for at velferden skal bestå, og at den skal gagne et samla folk. 

Vi trenger så absolutt en forandring, en politikk for de mange og ikke for de få, og er det noe vi så absolutt må skrike opp for nå, så er det regjeringens gjentatte herjinger og angrep på arbeidsmiljøloven. Vi må verne om vår velferd som er bygd opp over lang tid i felleskap og kamp, vi må sørge for at at den vedvarer og ikke brått blir revet bort fra oss.

Dagens regjering godtar og satser på “Bemanningsbyråene” og løsarbeidersamfunnet. Arbeiderne trenger ikke dette. De fortjener heller tillit og faste ansettelser i hundre prosent stillinger, ikke kutt og dårlige betingelser. Flere og flere blir misbrukt, særlig de unge, og det må bli slutt på dette, bli slutt på å behandle folk som en vare som brukes og kastes.

Det er ny rekord i antall milliardærer i landet vårt nå, ulikhetene mellom folket øker. Det er også ny rekord blant barn som lever under fattigdomsgrensa. Tenk, over 100 000 barn lever i en husstand som regnes som fattig i Norge. Politikken som føres i dag, gjør det ikke særlig sannsynlig at den trenden skal snu heller, og dessverre så er det over tre år til vi får muligheten til å gjøre noe med det. 

Når jeg ser på nyhetene i dag at folk intervjues og blir spurt om de vet hvorfor vi feirer 1. mai, og noen rister på skuldrene og ikke bryr seg, kjenner jeg motløsheten sige innover meg. Er det mulig?! Da var det godt å se i toget i dag at det fortsatt finnes mye bra folk der ute som aldri kommer til å slutte å kjempe for alle arbeiderne sine rettigheter. Det er snodig at alle ikke ser verdien av denne viktige markeringen i dag, at alle de som stiller opp og har en stemme også bidrar til å hjelpe de som egentlig ikke fortjener det.

I Norge er dagens velferd og goder vært en fanesak for den tidligere generasjoner med fagforeningsfolk og politikerne på venstresiden. De har kjempet for oss alle og vi høster alle rikelig av disse godene. Om du er medlem i en fagforening eller ei, så har du maks 40 timers uke, du har gjerne fri i helgene og krav på ferie, du har rett på permisjon fra jobben når ungene er syke osv, listen er lang. Hvis noen tror dette har kommet rekende på ei fjøl av seg sjøl, eller tror arbeidsgivere eller politikere på høyresiden har gitt dette i gave, så må dere tro om igjen. Dette har noen kjempet for, med nebb og klør, og vi må ikke glemme fra hvilken kant de kommer fra 🌹

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg