Ingen liker MGP, men alle har en mening om det...

Hipp, hipp hurra for MGP!

Jeg ELSKER melodi grand prix. Det er en av de kveldene jeg gleder meg mest til i året. Da er det alltid en fest på gang, med enormt høy glamfaktor. Dette året var intet unntak. Rause og gode Anders sørget som vanlig for at det var reservert plass til meg på Fri Bar, og min fargeglade venninne Simone stilte selvsagt også opp.

I år hadde jeg egentlig ikke forberedt meg noe særlig. Jeg hadde selvsagt fått med meg semifinalene, med litt fortspoling over de sangene som ikke traff meg med det første, men jeg hadde egentlig ikke gjort meg om en mening om sangene. Ikke hadde jeg planlagt hår eller outfit heller, men en ting var i alle fall sikkert, jeg skulle teste ut de nye “fake” leppetatoveringene, som ble med meg hjem fra Las Vegas. Var det en kveld det passet med tuttifrutti lepper, så var det vel denne.

Leppene ble en fiasko. De stressa meg noe inni hampen mye, så de røyk to minutter etter at alle hadde sett dem. Den gule solsikkekjole flinke Ingrid har sydd til meg, ble derimot en stor hit. Jeg har kun brukt den en gang, og den bør så absolutt komme seg ut av skapet oftere. Det morsomme var at fineste Simone hadde kledd seg i gult hun også, og vi hadde begge valgt gule lakksko også.

Kvelden ble som vanlig en stor suksess. Det er altså så kjekt å omgi seg folk som også digger dette sirkuet. Først lo vi oss gjennom verdens vanskelige quiz, jeg tror jeg kun bidro med et riktig svar av hele toogtyve spørsmål. But who cares? Vi ble nå i alle fall gode og varme i trøya alle mann, bedre kjent med hverandre og etterhvert superklare for kveldens store finale.

Jeg må få innrømme at jeg digger Mr. Rybak. Det er veldig typisk meg å like de som de fleste andre “disser”, og jeg synes altså han er flink til tusen. Han er vår alles “Per Askeladden med fela si”, der han hopper og spretter rundt, blid som ei lerke. Nå nådde han dessverre ikke så høyt opp, og det overrasket meg faktisk, men det er nok ikke siste gangen vi ser han.

MGP er noe folk flest ikke liker, føler jeg, men som alle har en mening om. Ingen vil bruke en hel lørdagskveld på dette, men allikevel så virker det som om alle gjør det. Omfavn denne begivenheent og dagen, tenker nå jeg, gjør den til noe helt spesielt. En fest og noe og glede seg til med gode venner. Det har nå i alle fall vi gjort, og jeg gleder meg allerede til neste år. Drømmen er å få oppleve dette “live”, og man skal aldri si aldri…