Det har storma både inne og ute i dag...

God kveld, dere!

Jaja, så overlevde vi denne stormen også. Vi i Rogaland ble oppfordret til å binde i fast alle løse gjenstander dag, vi måtte forberede oss godt på et skikkelig ruskevær, men nå ser det ut som om det har roa seg ned og godt er det.

Det har derimot storma litt her hjemme også, med syk Mille og aktiviteter på alle mann på akkurat samme klokkeslett. Bjørn Erik som kom hjem fra Oslo i går, måtte dra tilbake i kveld for å rekke et tidlig møte i morgen, jeg skulle på et viktig stallmøte og samtidig skulle syk Mille installeres på filmvake på skolen. Det er på sånne dager man savner å ha familie rundt seg, men det løste seg på et vis til slutt allikevel.

På grunn av dårlig vær, ble flyet til Bjørn Erik utsatt til ti i kveld, så dermed fikk han hjulpet meg med de tunge løfta med å få tingene til Mille på plass, og en mor på skolen var snill og hente henne en time seinere når det hele begynte. Jeg mener fortsatt at Mille burde vært hjemme i natt, og ikke utsatt seg for ytterligere påkjenninger, men neida, det kom ikke på tale av en standhaftig jentunge som har gledet seg til det her et helt år.

Mille er som sagt syk, og jeg har hele uka grubla lenge på hva som herjer i henne. Hun avsluttet en medisinkur for halsen for kun et par dager siden, men jeg har hele tiden ment at jentungene fortsatt ikke har vært seg selv. Hun har ikke vært helt til stede, og har fortsatt klagd på vond hals, men crpén var helt ok når jeg var hos legene med henne for to dager siden. Ikke var halsen noe særlig hoven heller, så vi dro hjem igjen uten helt å skjønne hva som var galt. I dag derimot ble jeg ringt opp av assistenten hennes, som satt med ei jente så var helt utkjørt. Jeg skjønte med en gang hva som var galt, for hun hadde visstnok vært på do hvert femte minutt den siste timen uten å klare å tisse, og det svei visst som bare pokker. Jeg fikk henne rett opp på legekontoret her, og joda, jentungen tisset blod hun, en kraftig urinveisinfeksjon var blomstra opp. Det er synd å måtte si det, men jeg ble nesten litt letta, for Mille har ikke vært Mille. Hun har gått ned fem kilo på kort tid, vært slapp og mistet matlysten, så det var godt å endelig finne ut hvor uhumskheten satt. Nå går hun på Selexid, og mener selv hun kjenner positiv forandring allerede. Jeg er ikke så sikker på det, men skjønner godt at hun ikke vil gå glipp av en hel natt med klassen hun snart skal ta et siste farvel med.

Så da satt jeg her da dere, aleine med alle dyra, og kan se så maaange episoder av “The Real Housewives of Orange County” jeg bare vil, jippi!