Farvel for denne gang, Sitges ❤

God morgen, fra Barcelona dere 🇪🇸

I dag grugleder jeg meg litt. Nå har vi nemlig to dager på oss til å være skikkelige turister før festivalen begynner, og Bjørn Erik mottok i går side opp og side ned med helt rå tips om hva vi kan gjøre i byen her. En venninne av en venninne tok grep, og plutselig ser denne byen mye mer spennende ut. Derfor vil han fine hunken min leie Vespa for å få med seg alt, og det er fadern meg dritskummelt, ikke sant?! Det gruer jeg meg noe helt sinnsykt til, men alt det andre han har lagt opp til blir garantert helt sikkert helt supert.

Guns N´Roses bildene må dessverre ligge litt til, for jeg tok selvsagt i overkant mange den kvelden, men jeg har noen flere gode minner jeg gjerne vil dele med dere fra vakre Sitges. Jeg trodde faktisk ikke byen ville sette så dype spor i meg, men det gjorde det så absolutt. Ta for eksempel den dagen da jeg flere ganger møtte på den gamle skrukkete koselige damen, men den helt spesielle unike hunden. Hun kunne ikke et kvekk engelsk samtidig som jeg selvsagt ikke skjønner spansk, men allikevel forstod vi på hverandre. Jeg ble helt bergtatt av hunden hennes og det samholdet de hadde, mens hun synes håret mitt var nokså oppsiktsvekkende. Armer og bein gikk på kryss og tvers på oss begge, og øynene smilte så varmt, så når vi møttes igjen på kvelden tok jeg med den friheten til å sette meg ned å ta bilder av hunden hennes. Jeg har aldri noensinne sett en sånn sinnsro på en hund før, de to var liksom i ett, og de hvite øynene på hunden tok helt pusten fra meg.

I tillegg har Bjørn Erik og jeg møtt noen helt fantastiske jenter og moren til to av dem, i fra Portugal. De var i Sitges med flere tusen andre jenter i alderen mellom 7 og 24 år, og deltok i VM i dans. De røyk ut nokså fort, men koste seg uansett i byen i hele de ti dagene konkurransen pågikk. Vi møttes to ganger der nede, først under Portugal/Uruguay kampen som de dessverre tapte, og sist tok vi toget i sammen inn til Barcelona. Vi utvekslet mange gode ting om hverandres land og familier, og vi kunne ikke fått vinket nok til hverandre når de gikk av toget før oss.

Der var snuppeline også våken, og hun skyper nå med Bjørn Erik. Tenk det dere, i dag begynner eventyret hennes henne på Frambu. Hun er altså så spent, hun formelig gnistrer gjennom telefonen, og vi som foreldre er nokså spente vi også. Mammaen min gjør seg nok også noen tanker, for hun er født med polio og har også opplevd mange gode somre på samme leieren som liten. Det var den gangen de hadde utedo, så jeg tenker hun synes det har skjedd mye der siden sist hun var der 💜

Det var nok kanskje ikke så rart at det tok noe i overkant lang tid å komme seg hjem fra stranda i kvellinga. Det å sitte på denne restauranten her rett over yndlingstranda vår, var helt magisk.