Hello!

Nå entrer snart Guns N´Roses Oslo by, og jeg gleder meg altså så til de grader på vennene mine sine vegne (og eldstemannen Dennis så klart) at de skal få oppleve dem. Jeg veit ikke hva som gikk galt når de besøkte Norge tidligere, den gangen jeg var blodfan og syntes de var helt råe, men av en eller annen grunn så gikk jeg altså glipp av dem. Egentlig så angra jeg ikke, for vennene mine kom kjempeskuffa tilbake. Axel sang elendig live, gutta hadde ikke kjemi, og det tok jo ikke lange tiden før de krangla så busta føyk og Slash sa at han aldri noensinne skulle stå på scenen igjen med Axel Roses. “Never in this lifetime”, mente han, men nå er de altså tilbake igjen, bedre enn noensinne.

Bjørn Erik og jeg hadde egentlig ikke de alt for store forventningene, men jeg ble jo elektrisk (ikke vanskelig å skjønne av filmen nedenunder), helt satt ut bare av å entre arenaen de skulle spille på. Olympic Stadium i Barcelona tar pusten fra en. Det er altså en så vakker plass i seg selv, og gir deg den perfekte konsertopplevelsen. Den tar hele 70.000 mennesker, og jeg tør å påstå at hver bidige centimeter var tagen denne kvelden. 

Bjørn Erik og jeg hadde først billetter til konserten i Oslo, men når vi allikevel skulle til Barcelona i fjorten dager og gutta også skulle spille der, solgte vi de vi hadde og spanderte på oss nye Golden Circle billetter. Fyttikatta, vi stod altså rett foran scene, på åttende rad, og jeg kunne formelig kjenne svettelukta underveis. Neida, nå juger jeg så det renner av meg her, men vi har nok aldri hatt bedre skue under en konsert før. I tillegg så må jeg også få nevne at jeg blir sett på som å være nokså lang med mine 174 cm i Spania. Det var ikke mange spanjolene foran meg som var høyere, så jeg følte meg jo som den “Viking-dama”.

Guns N´Roses leverte altså så til de grader. Jeg skal ikke lyve å si at Mr. Rose til tider ikke ble litt sliten, men da dro Slash en tyve minnutters solo på gitaren sin, mens han gikk en tur å chillan. Helt greit, for er det noe man blir paralysert av, så er det Slash og gitaren hans. Fyttikatta han jobba den kvelden, se bare på denne spillelista der, ikke rart dette tok tid;

It´s So Easy
Mr. Brownstone
Chinese Democracy
Welcome to the Jungle
Double Talkin´ Jive
Better
Estranged
Live and Let Die
Slither
Rocket Queen
Shadow Of Your Love
You Could Be Mine
You Can´t Put Your Arms Around a Memory/Attitude
This I Love
Civil War
Yesterdays
Coma
Slash – Instrumental jam/Godfather Theme
Sweet Child O´ Mine
Wichita Lineman
Used To Love Her
Don´t Cry
Wish You Were Here
Layla/November Rain
Black Hole Sun
Only Women Bleed/Knockin´ On Heavens Door
Nightrain

Encore

Jam/Patience
The Seeker
Paradise City

Vi fikk altså oppleve hele tre timer med et heidundrane rock´n roll show fra begynnelse til slutt. Vi var helt i himmelriket da vi etterhvert rusla nedover mot byen igjen i svarte natta. Så kjære Oslo, gled dere! This is once in a liftime moment 🤘

Så vakkert! Ble servert drikke allerede her, 3 euro for en kald boks med jodlevann.

Jeg må få nevne at det ble et spetakkel uten like under Volbeat oppvarmingen, for plutselig så vi som stod fremst ved scenen at Slash og sønnen hans London stod og iakttok dem, så kult!

Så genialt! Gående ølservering mens vi stod og så på. Brukte det harde plastbegeret om og om igjen, og fikk igjen et par euro i pant hvis du leverte det inn igjen når du gikk.

De orda her må du nok spise i deg, Slash!

Noe av det sykeste med den konserten her, eller med alle konsertene vi var på i Barcelona, var at ingen dytta rundt deg eller var megadrita.

Klart fru Nina-mor kjørte mye “live” fra denne dagen. Blir veeeldig flau av å høre stemmen min etterhvert utover her, men kan gudskjelov le sammen med dere av det.