Morell-overflod, crp lykke og Oskar kos…

Endelig helg jo!

Jeg hadde håpt å få lokket med meg Bjørn Erik på Gladmatfestivalen her i Stavanger nå, men nei, han hunken min nekter plent. Han kaller det nemlig ikke “gla´maten” men “dridasfestivalen”, så da skjønner dere kanskje hva jeg har å deale med. Jaja, jeg får heller ta med meg Mille en liten tur på dagen i morgen, eller vel vi skal jo faktisk på bakgårdsfest i kveld, så kanskje hagen her hjemme blir det beste alternativet allikevel.

Apropos Mille dere, noen lurer kanskje på hvordan det går med henne. Vi var selvsagt tilbake på legekontoret i dag, og guess what, crpén er nå endelig normal. Det er fortsatt litt rusk i urinen, den gir litt utslag (B+ og L2+), men etter en samtale med barnelegen på sykehuset om dette, ble vi nokså rolige. Det er visst normalt at det kan forkomme litt blod i urinen sånn mot slutten, litt etterslep, så vi skulle ikke uroe oss. For sikkerhetens skyld skal vi tilbake om en uke og foreta nye prøver, og skulle det da fortsatt være blod i urinen, må hun undersøkes for blant annet nyrestein og en del andre ting. Jeg kommer nok ikke til å senke skuldrene helt riktig ennå, men jeg føler allikevel at vi har alt under kontroll og at vi er i gode hender.

For de av dere som følger meg på Snap har helt sikkert fått med seg at det er i overkant mye hundefilmer for tiden. Det er fordi vi som sagt er med i hjemmekennelordningen, og fremover nå har vi altså fått besøk av skjønne Oskar. Han er en 3 år gammel Bichon Havanaise, og har så absolutt hjulpet Mille med å komme seg på beina igjen. Han er roligheten sjøl inne, men elsker å løpe rundt når vi går på tur. En fin liten herremann, som hele flokken her hjemme har tatt godt til seg, til og med kattene ser ut til å ha hele roen rundt han. Jeg snapper altså mye av disse hundene når de er på besøk, sånn at eierne kan følge med hvordan det går med de.

Ellers så har vi et fantastisk fruktår på gang her i bakhagen. Greiene knekker snart av alle morellene som innen et par dager kommer til å være klare for å høstes. Vi pleier som regel ikke å bry oss så mye om å klatre i disse trærne her, vi gir alt til fuglene, men for en gangs skyld føler jeg meg frista. 

Nei, nå løper tiden fra meg her, dere. Lasagnen står ferdig i ovnen, og hvitløksbrøa likeså og han far har strøket kjolen jeg skal ha på i kveld. Pelle er på vei, han skal ta seg av de to-, tre- og firbeinte, og jeg gleder meg altså så til å dra inn til byen og til venninnen min Gitte. Nå blir det fest!

Go´hælj, dere!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg