Av og til så er det en forbannelse å være kvinne!

Åhhh, for en dag! Jeg har grua meg til dette i en evighet nå, men nå er det over, og jeg kan puste lettet ut. Det er veldig typisk meg å velge å dele ubehagelige ting når jeg har fått kontroll på det, og ikke står midt oppi noe som bekymrer meg og tar i fra meg nattesøvnen. By the way, dette er IKKE lesestoff for familie eller nære venner. Dette er nemlig meget intimt, som jeg rett og slett ikke orker å diskutere i etterkant. La meg nå få trekke pusten godt inn og ut her et par ganger, og begynne helt fra begynnelsen.

Mange fikk sikkert med seg at det åpnet seg en mulighet for Bjørn Erik og meg å ta oss en lang herlig ferie i Spania i sommer, uten Mille, altså uten barn. Noen nydelig dager lå foran oss. Rikelig med sol, mat og deilige drinker, og sist men ikke minst mye s…. Herregud, så barnslig jeg er, men jeg klarer altså ikke å skrive ned ordet en gang. Uansett dere, vi var mye intime, absolutt mer enn det vi pleier, og jeg nøyt hver bidige dag.

Ut i andre uke oppstod det derimot et problem. Under en av disse intime aktene våre, oppdaget jeg nemlig en gedigen kul der nede. Dobbelt klinkekule på skjedeveggen, vond som bare det. Bjørn Erik har i etterkant fortalt meg at jeg ble helt kritt hvit i ansiktet, rullgardina gikk med andre ord ned, og jeg trodde min siste time var kommet. Jeg kødder ikke dere, jeg tenkte med en gang at sånne kuler skal man så absolutt ikke ha “der nede”, dette var på ingen måte greit, så jeg gikk faktisk rett i kjelleren.

Fine Bjørn Erik derimot, fant frem beste vennen sin “Goggle”, og begynte å stille diagnoser. Kuler der nede, betente kuler, syster, osv. Jeg lå lamslått ved siden av, og “butikken” var selvsagt helt stengt på ubestemt tid. Så ropte min kjære sidemann ut:”Bartholonitt, du har pådratt deg en betent kjertel på skjedeveggen, helt normalt jenta mi! Detta fikser vi, dette er null problem!”

Bjørn Erik trodde vel der og da at “butikken” skulle åpne igjen, at jeg kjøpte diagnosen, men nope. Jeg slapp størsteparten av bekymringa, men det kom ikke på tale å fortsette som før. For hvis jeg nå hadde en slik betent kjertel, som på det verste kunne bli like stor som en tennisball, var moroa rett og slett over for denne gang, i hvert fall for en god stund fremover.

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem, var selvsagt å bestille time hos fastlegen min. Hun var ganske sikkert på at det var en Barholinitt hun også, og beroliga meg med at jeg var uansett var nokså heldig over at den ikke var større. Hun hadde nemlig opplevd kvinner som omtrent ikke kunne gå pga av dette, så ja, jeg må vel innrømme at jeg følte meg ganske så letta. Jeg måtte derimot sendes videre til spesialist, for når man har passert femti, er prosedyren at alle kuler skal sjekkes grundigere og gudskjelov for det.

Så i dag har jeg altså vært hos gynekologen min. En hel måned etter at jeg oppdaget makkverket for aller første gang. Jeg lå som en skadet fugleunge med brukne vinger i den stolen etter få minutter. Akka og uffa meg, for det var søren meg så ubehagelig og forferdelig vondt. Jeg skreik faktisk et par ganger der også, men da så legen forundret opp på meg. For en betent kjertel skal ikke gjøre så vondt, så hun slo fort bort diagnosen min kjære mann og legen hadde kommet frem til. “Vil du at jeg skal snitte den opp?”, spurte hun plutselig, og jeg holdt faktisk på å svime av. “IKKE uten bedøvelse!”, kom det derfor fra meg.

Bedøvelse fikk jeg, til nok en runde høylytte skrik, og snitta opp ble jeg. SPLÆSJ, sa det plutselig, da blodet traff gulvet. Djiiiisus, så ubehagelig, og gynekologen ble nokså overraska hun også. Hun hadde nemlig trodd det først var talg (ÆSJ) som ville komme ut, men det var altså gammelt blod. Jeg hadde rett og slett fått meg en blodansamling, som en slags sprengt blodåre “der inne”, og da dere, var det visstnok ikke så rart at det var litt betent og lagde bøll, for slikt var visstnok ganske så vondt, HA!

Phuuu, nå er det altså over, vel, i alle fall for denne gang. For min kjære lege sa jeg bare måtte stålsette meg for hva “alderen” bar med seg av trøbbel for kvinnekroppen og ofte underlivet. Jeg er uansett kjempe happy over at dette egentlig bare var en liten filleting som kunne ordnes. Vel, liten og liten fru Blom, det skapte nå allikevel en del bekymringer og ikke minst ubehageligheter, men nå kan jeg i alle fall erklære “butikken” for åpen igjen….

🌸Nina 🌸

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Siste innlegg