Hallaisen!
Nå går Hjemmekennel oppholdet for flotte Floke mot slutten. Vi har vært så heldige og blitt bedre kjent med han hele helgen, og håper så inderlig at vi får lov til å ha han igjen. Snill og god som dagen er lang, i tillegg til å være skikkelig leken. Valpen i han sitter godt i han ennå, og det er gjerne det som gjør han så fin og spesiell. Han er nemlig nysgjerrig til tusen, på en forsiktig og respektfull måte, og kommer derfor overens med alle som kommer hans vei.
Jeg tror spesielt det har vært ekstra godt for Mille å hatt besøk av han, for den kraftige hjernerystelsen gjorde brått livet veldig kjedelig for henne. Hun fikk nemlig ikke lov til å ri, og i følge Mille-mor selv “da er livet uutholdelig”. Loke har derimot fått frem mang en latter i jentungen vår, og også bidratt til at hun innimellom slabbedask livet på sofaen, har fått seg en luftetur i ny og ne.
Jeg har forresten funnet ut at jeg har blitt meget fornuftig på mine “gamle dager”. Allerede i fjor var planen å investere i en ny jakke, men jeg klarte ikke å bestemme meg for om den skulle være behagelig og anvendelig med tanke på Stavanger-været, eller snaisen å se på. Jeg har nemlig mang en gang kjøpt alt for trange “kule” jakker som har vært bikkjekalde å gå i, men denne gangen vant altså fornuften. Den nyinnkjøpte allværsjakka er for en gang skyld stor nok, og har avtagbar fleece inni. Varm og god med andre ord, og passe lang så jeg slipper å fryse ræ.. av meg.
– Nina –
Instagram: nthorsen
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell
