Gjett hvem som ene og alene har komponert drømmebunaden sin?

  •   

God laurdag dere!

For en herlig dag det er. Vinden har skrudd seg av, og sola stikker innom titt og ofte mellom regnbygene. Mille er snart på vei i stallen, Bjørn Erik har store planer for garasjen og jeg skal få ønske mitt oppfylt om ny stor kommode oppe på Mille sitt gamle barnerom. Det skal ryddes i alt av skuffer og skap i stua, for deretter å flytte en del av det opp i den nye kommoden. Å få sånt unnagjort, er for meg rein hverdagslykke.

Husker dere for litt siden, innlegget om hvorvidt det kanskje var lurt å begynne på bunaden til Mille allerede nå, 1,5 år før konfirmasjonen? Bjørn Erik og jeg har gått mange runder rundt spørsmålet om vi skulle få sydd den privat eller bruke fagarbeidere som lever av å skreddersy. Jeg var ganske tydelig på at vi skulle bruke den samme damen som sydde eldstemannen Dennis sin, mens han helst ville bruke en bekjent. Det var derimot ikke vanskelig for oss begge å gå til hun vi gikk til sist, for hold dere fast, hun var flere tusen kroner rimeligere. 

Mille var ganske så spent der hun høytidelig entret dørene til bunadbutikken. Etter en kort introduksjon ble alle godsakene lagt frem for henne, og det var akkurat det øyeblikket der, jeg ikke ville skulle bli tatt fra henne. Mille fikk nemlig selv velge hvordan hun ville ha det. Hun fikk gå igjennom alle broderiene, alle fargevariantene til vesten, diverse sølvbånd og sist men ikke minst sjekke ut alt sølvet. Bjørn Erik kapitulerte ganske så raskt, det ble alt for mye til og fra meninger å fordøye, og det synes faktisk jeg også etterhvert. Så snuppeline ordnet det rett og slett selv, og jeg er overbevist om at sluttresultatet blir helt nydelig.

Hun ville helt klart ha en svart bunad, et raskt og uproblematisk valg. Broderiene var litt vanskeligere, men etter flere eliminerigsmetoder, stod hun igjen med Jelsa varianten. Når det gjaldt mønsteret til vesten var hun soleklar, gullgul, den skulle stå i stil til håret hennes. Bunadskoene trenger hun ikke å tenke på riktig ennå, for der har vi allerede gjort en avtale med NOF (Norsk Ortopedisk Fottøy). De skal skreddersys, så jeg tenker vi ordner det når det er et halvt år igjen. Så var det sølvtøyet da. Der føler jeg hun trenger litt veiledning. På det tidspunktet begynte hun nemlig å bli litt sliten, og pekte på det første og beste. Ehhh, ja det var nok noe av det beste, for det var dyrest, men i følge min mening kanskje litt for grovt og gammaldags. Vel, det var så absolutt flott, men så omfattende og stort. Jeg vil tro det hadde blitt penest med det som er litt lysere og venere, men det trengte vi gudskjelov ikke å ta stilling til der og da. 

Nå er vi i alle fall i gang, veldig godt i gang faktisk, og det kjennes helt herlig ut.

Jeg er enig med Mille at Jelsa mønsteret er vakkert.

Pappaen falt pladask for fargevalget til vesten helt til høyre her, men Mille var klar i talen, hun skulle ha det i midten.

Fortsatt god lørdag! 

Klem Nina

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg