Bolledebut og nye lekre vintersko!

God kveld, kjære dere!

Jeg ser det straffer seg å ikke få ut disse innleggene så tidlig som mulig på dagen, når energinivået fortsatt er med en, og ikke som nå, når en helst bare har lyst til å dra seg på sofaen eller finne køya. Bjørn Erik har derimot akkurat kommet hjem fra en liten offshoretur, hvor en kjærkommen ishockeykamp ventet på han på TV´n, og da ble det plutselig en åpning for litt Mac-tid på kjøkkenet.

Når man blogger og ønsker å eie sitt eget domenenavn (Nina Sprell Levende) etterfulgt av .net, .no og .com, så måtte man tidligere opprette et enmannsforetak (reglene forandret seg i år, så nå har jeg sagt det opp). I kjølevannet av dette får man ikke skattepengene sine samme måned som de fleste andre. Det var ikke store summen som kom min vei i år, men allikevel en pen liten slump. Utbetalingsgiroen (har glemt å få de rett inn på kontoen i år også) dumpet ned i postkassa mi i går, og jeg ble altså så happy. Jeg er altså så sløv, glemmer som sagt alt for tiden, så dette var rett og slett en herlig overraskelse.

Bjørn Erik og jeg hadde overhodet ikke regnet med disse pengene denne måneden, så da tok jeg motet til meg og spurte om det var greit at jeg kjøpte vinterskoene jeg sikla på allerede i fjor. Ikke misforstå meg nå dere, jeg må så absolutt ikke spørre mannen min om å få bruke pengene vi har på felleskontoen, og pengene som kom nå skulle ikke engang registreres der, men jeg har rett og slett ikke hjerte til å fleke flere tusen kroner ut i det blå uten at han vet det. Det er greit at vi snakker om det synes jeg, eller så får jeg så forbaska dårlig samvittighet.

Undertegnende har altså kjøpt seg nye sko, og jeg bare elsker dem. Minner meg litt om de bestemor hadde når jeg var liten, gode og solide og forhåpentligvis varme i tillegg. Jeg går “all in” for at dette er årets gode investering, for jeg har allerede hatt sommermodellen i to år nå, uten å bli lei.

Ellers så har snuppeline debutert på bollebakefronten her hjemme i dag. Dere har sikkert for lengst fått med dere at jeg ikke baker, og i hvert fall ikke boller. To av venninnene mine har egentlig lovet meg å lære meg opp før fylte 50, men nå har toget gått. Hørte de diskuterte seg i mellom hva som var viktigst i denne prosessen, og når ikke engang proffene var enige seg i mellom, mista de meg før vi egentlig hadde fått begynt.

Planen om opplæring i bollebaking ble altså lagt på is der og da, men nå ville altså minsten forsøke seg. Hun har nemlig blitt en racer på å lese oppskrifter og følger dem ganske så slavisk, så hvorfor ikke la henne prøve seg? Vi gjorde det “enkelt” denne første gangen og kjøpte ferdig bolleblanding i pose. Drøye to timer seinere stod det altså 40 nydelige store rosinboller ferdig på rist. Fristende til tusen, særlig med tanke på at hun hadde fylt hver enkelt med melkesjokolade. Så en ting er sikkert dere, hun går ikke i mine fotspor når det gjelder elendige bakeferdigheter.

Det gikk litt tregt med å få rulla ut disse førti bollene, så han far måtte trå til med en hjelpende hånd. Egentlig var denne røra til beregna til femti boller, men de ble etterhvert bare større og større mot slutten for å bli fortere ferdig.