Nå blir det andre boller!

  •   

Hallaisen, dere!

Dagen begynte rett og slett med et brak i morges. Vi forsov oss, klokka stod på 08:15 da vi spratt opp, og panikken stod i taket når vi omtåka og ropende rundt i huset ikke fant Mille. Jeg aner ikke hva som har skjedd, om hun har blitt vekt av “taxi-Erik” eller om hun har begynt å bruke vekkerklokken hun nylig fikk, men ungen var nå i alle fall ikke i hus.

Det er nå litt snodig at det skjer i dag, da dere, særlig når jeg skrev i går at Mille til dags dato ennå ikke har kommet for seint på skolen. Selv så hører jeg aldri vekkerklokka, for jeg sover med silikonpropper døtta langt opp i øra. Hunken min kan til tider nemlig snorke noe så inni hampen høyt, og for å være helt ærlig så snorker jeg selv også. Det har faktisk hendt at jeg har våknet av at helle underkjeven dirrer noe kolossalt i et langtrukket snorketisnork, mitt eget altså, så løsningen har altså blitt at jeg propper meg. Kanskje ikke så smart med tanke på at Bjørn Erik sover utrolig tungt til tider, men det har nå fungert…helt til i dag.

Litt flau måtte jeg derfor sende en sms til assistenten til snuppeline og rett og slett spørre om ungen vår var ankommet skolen etter den “lille” fadesen. Jada, det var hun og “stolt som bare det”.

Fra nå av bruker vi kun firehjulingen vår til og fra stallen. Vel, ellers også for den saks skyld, men det har selvsagt blitt mye viktigere for oss nå som de nye bomreglene er på plass. Vi klager derimot ikke, for vi trives godt i den lille fargeglade “puppen” vår, men til tider ser vi at den blir litt i kaldeste laget. Nå har vi derimot fått nye vinduer på plass, og har derfor klart å løse problemet med sterk vind og sidelengs regn. På de forrige vinduene var det et stort luftehull bak, de dekket ikke hele vindushullet, men de nye går kant i kant og klebrer seg til bilen. Snuppeline er nok den som setter størst pris på dette, for hun fikk vinden midt i fleisen. Nå storkoser hun seg med saueskinn under seg og et stort pledd over. Jeg har også fått på plass den “harry” knallrosa fuskepelsen min på rattet igjen, til Bjørn Erik sin store fortvilelse. Han takler fint alle de fargeglade blomstene, men den rosa dingsen der synes han er litt i meste laget…og så klarer han ikke helt å se speedometeret…

Slik så de gamle vinduene ut, ser dere hullet?

Ingen hull, ingen vind!

“Stereoannlegget” er også på plass…

…og “pelsen” min!

Ikke rart hun er stolt etter i morges, det er jeg også…

– Nina-

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

    1. haha …. må bare le 🙂 det er så herlig å lese…. vi forsov oss i går, dvs klokka var 0745 når vi våknet, skolen startet 0815, 13 åringen skulle ta skolebilder i første time,ergo trengte hun tid til påkledning , hårfrisyre ect …. jeg skulle på jobb…panikken var til å ta og føle på , men det gikk fint …så godt å lese at vi ikke er alene… 🙂

    2. kjerstin: Det er rart det der hvor stressa vi egentlig blir, for det er jo egentlig ikke så farlig når det i utgangspunktet ellers aldri skjer. Vel, skolebildene er selvsagt viktig, men ellers så går det jo bra. Det rare er at man som regel ikke kommer så seint når slikt skjer heller, det utrolig hva man får til på ti minutter.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg