Litt i overkant nevrotisk?

  •   

Kjære, dere.

I dag frister ingenting. Vi står midt oppi flere ryddeprosjekter, tepperensing, stabling av ved og i tillegg så kommer mellomstemannen Pelle innom i dag for å hjelpe Bjørn Erik å løfte vekk vedovnen så vi får skrubba og vaska under glassplata den står på. Alt står på hodet, og det kan til tider bli litt for mye kaos for min ocd, tvangen til alltid å ha ting på stell.

Det er rart det der, hvordan prosessen rundt det meste jeg gjør, ofte blir så omfattende. Først så grubler jeg masse frem og tilbake i dagevis på hvordan jeg skal ta fatt på ting. Etter mye om og men, begynner jeg, og da kaver jeg meg gjennom prosjektene med null entusiasme. Jeg bruker altså så mye energi på å hele tiden ta innover meg hvor jævlig det ser ut rundt meg, for så å faktisk mestre å komme i mål til slutt, alltid like overraska. Jeg tuller ikke, jeg blir faktisk like overraska hver bidige gang.

Jeg aner ikke hvorfor jeg egentlig har det sånn. Hvorfor hver minste lille ting blir så tyngende, hvorfor det til tider skal være så vanskelig. Jeg skal gi dere noen eksempler, på de helt dagligdagse syslene mine. Jeg kan f.eks. aldri starte å lage frokost, eller mat generelt, hvis ikke kjøkkenbenken er helt rein. Jeg kan ikke lage noe som helst hvis det står en asjett eller et glass fremme, eller noen har glemt å vaske bort smulene etter seg. Jeg kan heller aldri sette på en vaskemaskin hvis ikke jeg veit at jeg har tid til å henge den opp med en gang den er ferdig. Jeg har i overkant god luktesans, og er livredd for at tøyet ikke skal lukte fresht når det tas i bruk. Apropos klesvask, klærne må henges opp på en helt spesiell måte, og hvis noen andre i huset har hengt det opp litt annerledes, så hender det faktisk at jeg retter på det. Hvor sykt er ikke det da dere?! I tillegg så lukker jeg alltid dørene igjen etter folk, i hvert fall på badene og i tillegg skrur jeg av lyset mens jeg roper:”Det er faktisk hyggelig for alle i huset å komme til oppvarmet bad”, og “vi trenger ikke større strømregning enn det vi allerede har!”

Det er altså en rekke små ting jeg hele tiden alltid må ha orden på, og jeg kjenner meg selv så godt nå og tror nok det er for seint og ganske så umulig for meg å tenke annerledes. Det fine oppi det her er at folka rundt meg har blitt ganske så avslappa til hysteriet. De gjør så godt de kan, og noe mer kan jeg jo faktisk ikke forlange. De ser jo hvor fornøyd jeg blir når de uoppfordra gjør alle disse “små” tingene, for en ting er sikkert, jeg er nok like flink til å takke som jeg er til å kjefte…tror jeg.

Hyllene er klare for salg, men dere kan jo bare gjette hvor alt innholdet er? Joda, spredd utover, litt her og litt der.

Hvordan klarer møkka å komme seg under her?

Vedboden er endelig fylt til randen, men hvor er alle tingene som fylte opp boden før veden var på plass?

Mille sitt gamle rom har vært “roterom” i alt for lang tid nå.

Julegavene og bursdagspresangene må jo legges et sted.

Vi har dobbelt opp av alt av spillemoduler, og nå skal de opp og gå. Et sett på gjesterommet og et annet et inne hos Mille.

Hva skal hives, selges eller gis bort? Vi lever omgitt av alt for mange ting, og det er igjen på tide å dele noe av det med andre.

– Nina –

 

 

 

 

 

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook side: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg