Akutt nyresvikt, og i tillegg til kraftig halsbetennelse har urinveisinfeksjonen også meldt seg på...

Hei igjen, kjære dere!

I følge Bjørn Erik har Mille vært nokså urolig i natt, så han var livredd her et øyeblikk for at hun skulle falle ut av senga. Ikke særlig lurt når man ligger med intravenøst, så han rask med å få opp “gjerdene” på hver side av senga. Legene har derimot begynt å gi henne andre former for smertestillende, Voltaren og Paralgin Forte, og jeg føler det er mer effektiv. Hun får nå små pauser hvor hun faktisk sover godt. Ellers så har pulsen blitt noe mer normal, så jeg velger å tro at legene har klart å snu sykdomsforløpet i riktig retning. Det eneste vi venter på nå er resultatene av urin- og blodprøvene. Crpén var i går kveld på 258, og skulle den nå ha gått ned, ja da er jeg helt sikker på at legene har klart og knekk medisinkoden denne gangen også.

Jeg har fått mange spørsmål om hvorfor Mille som tolvåring fortsatt blir så alvorlig syk av helt normale infeksjoner, som folk flest klarer å bearbeide med en kur eller to. Det er jo ikke vanlig at man blir slått så til de grader ut, av en halsbetennelse. Tidligere, opp til hun var 7-8 år, var det helt normalt for Mille med Sotos Syndrom å havne her pga diverse infeksjoner, men hun har fulgt den såkalte “Sotos boken”, hun har så absolutt vært mindre syk i det siste. Nå ser det derimot ut som om hun må innom sykehuset et par ganger i året allikevel, og det er selvsagt forferdelig trist. Det er helt tydelig at immunforsvaret ikke spiller på lag, at hun i sykeperioder fortsatt vil trenge litt ekstra hjelp. Takk skaperen for at vi bor i Norge, og at vi til nå (bank i bordet) alltid har blitt så godt tatt vare på.

Da har legen akkurat vært innom, og informasjonen han kom med var nokså overraskende. Mille har hatt akutt nyresvikt, og selv om de nå føler de har kontroll, blir neste skritt å finne ut om det skyldes dehydrering eller andre alvorlige ting. Akkurat den beskjeden der, sjokkerte meg og det så han nok, for han var raskt ute med å fortelle meg at de hvite blodlegmene nå var i balanse igjen og at crpén omtrent halvert, nede i 149. Det var derimot ikke noe kjekt å høre at urinveisinfeksjonen også hadde meldt sin ankomst, for sist gang hun hadde det, i sommer, endte det opp med nyrebekkenbetennelse og innleggelse da også. Mille får nå derimot en medisin med bred virkning, den skal med andre ord dekke det meste. Siden hun fortsatt sliter veldig med å få i seg væske, ble det også avtalt nye runder med intravenøst, og det beroliger meg litt. For det er en kamp uten like å få henne til å drikke noe, og er det noe jeg ikke har så veldig lyst til akkurat nå, så er det å ta frem sinna-mammaen 💔

Jeg prøver å lokke henne til å spise og drikke noe, har med det meste av ting jeg veit hun liker, men jeg når dessverre ikke inn til henne med det riktig ennå.