Mille og jeg har en avtale. Hvis hun har som plan å være i stallen mer enn tre timer, må hun dra dit aleine. For prisen jeg må betale for å gå rundt som en frysepinne blir for høy, og jeg er heller ikke verdens beste mamma å omgås med når kroppen begynner å knirke for alvor. Da dukker djevelkvinnen opp i meg, helt sant.

Mille har som sagt hangla lenge, men i går var hun klar for å treffe bestevennen sin igjen. Det er derimot på sin plass å få rose jentene på Leikvoll. Den 16 år gamle hoppa, vår kjære Sol, har nemlig på ingen måte lidd noen nød mens Mille har vært syk. Ingen har nølt med å hjelpe til, alle vi har spurt har stilt opp, så vi har alltid vært trygg på at hun har hatt det som plommen i egget.

I går dro vi altså alle i samla tropp til stallen. Bjørn Erik med verktøykassa klar, jeg ivrig etter å få møkkinga unnagjort og minsten med hele sitt hjerte fylt til randen av kjærlighet som skulle overøses på den firbeinte.

Jeg elsker når vi alle har pågangsmot. Jeg var nå allikevel litt redd der et øyeblikk at ekteskapet skulle ryke. Blir pottesur når ting vi har planlagt å gjøre, saboteres. Bjørn Erik fikk nemlig ikke fjernet det ødelagte trauet og erstattet det, det satt dønn fast, og da blir han litt sånn “jeg fikser det neste gang”. Ehhh, “NEI, NÅ!”. Vi har alt for mange “venteprosjekter” på gang, så da stilte en kompis opp i nærheten med riktig verktøy. Til slutt ble det derfor installert nytt spisetrau, ny saltstein, nytt trillebårhjul og takket være oppfinnsom Helle-mor, fikk gamle sykkelhjul æren av å redde den nye spisekassa ute. Sol elsker nemlig å spise lunsjen sin ute i det fri, men vil helst ikke ha en hel og fin kasse å spise den i. Den vil hun helst tygge opp på nullkommanisk. Nå derimot, regner jeg med at gummismaken får henne til å gi opp den tanken.

 

#hesterbest #islandshest #hestbarn #livsglede #leikvoll