God lørdag, kjære dere.
Jeg veit ikke hva det er med meg, men har plutselig funnet ut at jeg kanskje ikke er så sosiale av natur allikevel. Da mener jeg først og fremst på en som har behov for å henge med noen til enhver tid. Jeg har egentlig aldri vært den som renner ned dørene til folk, det hender kanskje et par ganger i måneden, men da har jeg helt klart fått en invitasjon på forhånd. Det er også veldig sjeldent jeg inviterer meg selv til noen, så den følelsen her dere, denne ærlige selvransankelsen, er helt syk.
Jeg begynte plutselig å fundere over dette i går, for jeg kjenner jeg er mye lettere til sinns enn det jeg pleier. Det er som om jeg liker å bli fortalt hva jeg kan og ikke kan gjøre. Jeg liker få valg, så jeg ikke hele tiden tenker på hva jeg kunne gått glipp av fordi jeg til tider er noe tiltaksløs.
Da hverdagen min forandret seg drastisk for syv-åtte år siden, var jeg nødt til å finne på noe for å ikke drukne i min egen bitterhet. For der og da synes jeg livet var veldig urettferdig. Siden helsa begrenset valgene på hva jeg kunne begi meg ut på, ble det å skrive redningen min. Ta bilder og skrive enkelt og kortfattet om de. Etterhvert knyttet dette meg til en omgangskrets med helt ukjente mennesker som jeg den dag i dag har holdt sporadisk kontakt med videre.
Hver bidige dag har jeg kontakt med venninnene mine og nærmeste familie. Samtidig har jeg daglig korte men ekstremt koselige dialoger med folk jeg har møtte gjennom sosiale medier de siste årene. Noen synes kanskje det å ha omgang med folk på denne måten er en mager trøst, men ikke jeg. Jeg velger å tro at det er derfor jeg klarer meg så bra i denne såkalte “lock downen”. Jeg føler meg nemlig aldri aleine. Jeg har selvsagt Bjørn Erik og Mille rundt meg også da, er veldig heldig og takknemlig sånn, men jeg er utrolig glad for alle dere andre der ute som jeg har møtt på min vei gjennom alle disse årene. Dere skal vite at dere beriker hverdagen min.
Oi, jeg ser nå at dagens innlegg sporet helt av. Jeg skulle egentlig vise dere kjøkkenvinduet mitt og be dere vise meg deres, men sånn ble det altså ikke. Jeg trodde først jeg skulle vaske vinduene og pynte det til randen med påskepynt, men neida. De ble vasket men som dere ser, har jeg alt for mye prosjekter der til at det kan bli årets påskevindu. Men, men uansett dere, hva ser du fra vinduet ditt? Har du pyntet det til påske?
Belinda Jakobsen Ilies har via Instagram fått det for seg at vi alle skal slå et slag for den noe glemte blomsten Coleus. Den er visstnok en lettstelt plante, og den vokser fort. Det var derfor pur lykke å få to forskjellige stiklinger av arten via en venn på Facebook. Jeg gleder meg til å få de i jord snart, og etterhvert gi stiklinger videre til andre som vil ha.
Denne avokadosteinen har stått med vann i vinduet mitt i over to måneder. Det spiret en slimete enslig rot for litt siden og i går så jeg plutselig at det var på vei en stilk oppover også. Så spennende!
Disse kjøttetende plantene ble egentlig kjøpt inn for å ta seg av problemet med små fluer. En venninne av meg sier derimot at jeg sliter med feil fluer, at planten overhodet ikke kommer til å være interessert i de. Jaja, time will show, fluen er nemlig snart borte, men det kan kanskje ha noe med at jeg holder på å tørke ut synderen, altså planten der fluene legger egg.
Husker dere eksperimentet jeg hadde med å plukket med meg vill eføy jeg fant ute? Det er altså snart to måneder siden, og de lever her i vinduet i beste vellgående ennå.
#kjøkkenvindu #påskepynt #stiklinger #avocadostein #coleus #avleggere