Hver dag så våkner jeg med et håp om at marerittet er over. At en eller annen smarting et eller annet sted i verden, har funnet opp en medisin som gjør at all usikkerheten vi alle lever med nå, forsvinner.
Jeg har sluttet å lese nyhetene rett før jeg legger meg. De første ukene var jeg på nett hele tiden og fikk med meg alt. Etterhvert har jeg derimot holdt meg til en runde om morgningen og kveldsnyhetene på TV.
Etter at NrK, som jeg til nå har sett på som den mest troverdige nyhetskanalen, formelig tabbet seg ut på debatten med den mest hysteriske kvinnemenneske jeg har vært bort i, som stigmatiserte det meste og kom med den ene konspirasjonsteorien etter den andre, har jeg kuttet ut alt av debatter også. For hva gagner det oss å hive seg inn i ting uten klare fakta? Ingen verdens ting.
Det er alltid noen som tror på det verste. De som elsker å skape så mye blest som mulig om de mest negative tingene. Jeg derimot, liker mer å lene meg på de som beholder roen. De som med fatning bygger folk opp, i stedet for å hente frem redselen og usikkerheten. Det betyr ikke at jeg er engstelig for det som skjer, langt der i fra, men det er viktig å forholde seg til det mydighetene sier. De som gir oss informasjon om den reelle situasjonen og som ledere oss trygt videre. De som forteller oss konkret hva vi skal forholde oss til. Det er krisetid, og da trenger vi ikke en masse fagfolk med ulike synspunkter som forvirrer.
Det kommer til å gå bra til slutt, men livet blir nok aldri helt det samme. Vi kommer alle til å gå videre med arr på sjelen og en uro om at det kan skje igjen, men forhåpentligvis med en styrke om at vi i sammen klarer alt.
Vi som mange andre familier har også måtte ta en del grep. Særlig rundt økonomien vår. Vi har satt en del små oppussingsprosjekter på vent, og planlegger ingen dyre kjøp fremover. Jeg som ofte shopper impulsivt, som selvsagt har Klarna konto sånn i tilfelle, prøver å holde meg i skinnet.
For en uke siden, kom fargerike og unike Elsa-Fredrikke ut med den nye kleskolleksjonen sin. Jeg har falt pladask for den lokale designeren, ante ikke at vi hadde nok en flinkiss like rundt hjørnet for oss her borte på Vestlandet. Den ene genseren hennes formelig skreik “Nina” lang vei, faktisk 80-tallets Nina. Jeg var derimot i flink-pike modus, og la den heller til i “Nina & Bjørn Erik sin ønskelistegruppe” vi oppretta på Facebook i januar 2015. Da Bjørn Erik noen dager etter fortalte meg at det var kommet inn bursdagspenger både fra min kjære mamma og hans foreldre, var jeg ikke sein med å hanke inn herligheten. Så nå dere, går jeg rundt her hjemme og sprer litt fargeglede. Er den ikke fin?
Åååååååååå jeg elsker genseren 🥰
Dånklaskigolvet
Ja, den er så fin, og nydelig å ha på seg 💕
Knallfin den genseren ja, og herlig med glade og vårlige farger ♥
Og fint hjemme hos deg også ♥ Originalt med bjørkestammer, kul effekt 😀
Jeg tror i disse tider det er viktig å unne seg noe fint, noe med farger, eller noe godt å spise, for på en måte å veie opp for den tunge situasjonen vi alle har nå. Så godt du fant rom for å handle inn det fine plagget 🙂
Jeg gjør som deg, leser litt nyheter morgen og ettermiddag. Bare for å holde meg oppdatert på siste nødvendige tiltak.
Klem ♥
Tusen tak k💕