En minnerik helg

Ja, da er jeg tilbake til prosjekt “rydde loft” og også godt i gang med å planlegge ny reise tilbake til Oslo igjen til helgen. Jeg fatter egentlig ikke hvorfor jeg dro hjem for å snu i døra, men det har nå engang blitt sånn i livet mitt nå at jeg ikke helt klarer å planlegge så alt for langt frem i tid. Jeg er vel egentlig sånn delvis fornøyd med å få ordna et par ting hver dag, i stedet for å dvele over alt jeg ikke får gjort.

Helgen har vært minnerik, og det er ikke til å stikke under en stol at høydepunktet har vært å få være med den lille sjarmøren vår Falk. Jeg hadde vel egentlig som mål å få treffe han hver bidige måned, men september gikk dessverre uten en eneste barnebarn klem. Jeg kan derimot trøste meg med at vi Facetimer hver bidige dag, og på sikt så vet jeg jo at han forstår at det er farmor i den andre enden.

Det har som sagt vært mange fine stunder å se tilbake på denne helgen, og et av de første var ankomsten i Oslo for Bjørn Erik, Pelle, Mille og meg i Lakkegata på tjukkeste østkant. Først likte jeg ikke traskinga vår i de mørke bakgatene, men var raskt i å bite i meg skepsisen min ovenfor hotellvalget Bjørn Erik hadde tatt når vi etterhvert ble installert. Jeg elsket rommene og planløsningen, og det gjorde ungene også. Jeg kan ikke huske sist gang vi hadde med oss Pelle på tur, og jeg nøyt å ha han rundt meg. Det var så koselig å se søsknene dele lørdagsgodt i sakkosekkene de hadde slått seg ned i, og de pratet og lo om hverandre. Det har jeg savnet.

Navnedagfesten til Falk på Rådhuset startet med strålende solskinnsvær og frokost ute i det fri.

Rusleturen nedover mot Rådhuset var vakker og stemningen upåklanderlig.

Jeg synes denne form for feiring sammenlignet med en vanlig dåp i kirke er mye vakrere og mer rettet direkte til barnet. Jeg var aldri så gira på å døpe ungene våre, så det skjedde ikke før de var 5, 3 og 1/2 år. Med andre ord jeg tvilte og ikke hadde hastverk, men følte på presset. Mille som kom sist, ble døpt samtidig som eldstemannen Dennis ble konfirmert, og jeg overlot alt til en rekke staute menn i kretsen vår inkludert storebror. 

Dere kan tro tårene mine rant i strie strømmer når trioen “Thorsen Gjelsvik” dukket opp. Hjertet mitt flommer over av kjærlighet til den lille familien, og bare tanken på at de er “våre” gjør meg så stolt.

For meg som har røtter på Torshov og derfor også Akerelva, ble Månefisken det perfekte sted å ha fest på for lille Falk etterpå.

Se så fine de er.

Jeg var heldig å få ha Falk for meg seg et par ganger denne helgen her, og han er altså en fryd å ha rundt seg. Han virker så fornøyd med livet og så enkel å please. Vi synger og leser, danser og herjer og etter litt mat, drikke og ny bleie er det kosetid med en liten hvil.

– Nina –

 

#navnedag #humanetiskforbund #barnebarn #familie 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg