Noen har helt sikkert fått med seg at jeg har impulsshoppet…igjen. Av en eller annen grunn så får jeg det nemlig for meg at jeg mååå ha akkurat “DEN” kjolen, for den er sååå fin. Fargerik til tusen, full av pong-ponger og i det nydelige mønsteret langs utringningen er det bitte små speil. En kjole til å dø for, med andre ord. Eller er den kanskje ikke det?

Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har gjort akkurat det der. Falt pladask for typiske plagg som egner seg fint i “saiden”, men som blir helt malplasserte hjemme i Norge. Dyr var den også, eller i hvert fall dyr for ei som sjeldent bruker mer enn 500,- på et plagg, og tenk der dere, jeg hadde ikke engang ølbrillene på!

Så i går, var jeg nødt til å få lufta den. Bruke den, så jeg i alle fall kan si at den har vært litt nyttig. Takk gud for at jeg hadde med kort sykkelbukse (låra mine gnisser, så jeg bruker det under kjoler), for denne var nok litt i korteste laget for min del.

Jaja dere, da var i alle fall jeg ferdigshoppa for denne gang. Det er forresten litt stas å tenke på at den ble kjøpt i den samme butikken jeg fant yndlingskjolen min for tre år siden. Tenk, kjolen som i utgangspunktet fikk oss hit til denne øya. Hadde det ikke vært for at vi traff på ei nydelige italiensk dame to ganger på Santorini med en drøm av en kjole, så hadde vi faktisk aldri havnet her på Paros i det hele tatt. Så en god historie rundt dette, blir det jo 🇬🇷

#hellas #paros #kjole #fargerik