Tenk at vi holdt på å miste en hel dag på favoritt stedet vårt Isla Holbox fordi min kjære mann hadde glemt å stille tilbake datoen på klokka!
Vi trodde det var vår aller siste kveld dagen i forveien, så den ble derfor tilbragt loffende rundt på stranda langt etter solnedgang. Vi ville utnytte hvert bidige minutt, så vi skiftet ikke til middag, men ble ute og koste oss til det var på tide å dra tilbake på hotellet for å pakke. Veldig vemodig, for innerst inne var vi på langt nær ferdig med dette paradiset. Seks dager ble så alt for lite på denne perlen.
På avreisedagen stod vi tidlig opp og ordnet oss, fikk på joggesko for første gang på lenge og dro for en siste frokost på det gjestfrie hotellet. Bjørn Erik hadde for en uke siden bestilt henting av oss på andre siden av ferjeleiet, og sendte en melding til sjåføren for å forsikre seg om at han for lengst hadde begynt å kjøre fra Cancun for å møte oss. Det hadde han ikke. Bjørn Erik ringte han derfor opp, og fortalte fortvilende at vi nå var på vei til ferjen og at vi synes det var fryktelig dumt å måtte stå i over to timer å vente på han. Sjåføren forklarte da igjen at vi ikke hadde bestilt henting før dagen etter. Dagen etter? Nei, avtalen var at vi skulle hentes denne dagen her, det stod jo på mailen også. Sjåføren stod på sitt og var helt enig i datoen, men hallo, det er ikke før i morgen, mente han. Bjørn Erik ser på mobilen sin, og forstår ingenting, helt til det går opp et lys for han. Han spilte Candy Crush Saga kvelden i forveien, gått tom for liv, og stilt datoen frem et døgn for å jukse til seg fem nye liv. Han hadde derimot glemt å stille klokka tilbake igjen. Djiiiisus, så flaut! Vi hadde altså gjort oss klare for avreise en dag for tidlig!
Vi lo så vi grein der vi satt og ble selvsagt også kjempeletta. Tenk at vi skulle få lov å være her en hel dag til. Vi savna nemlig allerede alle hundene på Refugio Animal Holbox og hadde heller ikke fått gjennomført padleturen vi hadde hatt lyst til pga for mye vind, så vi formelig jubla der vi satt.
Det ble et herlig gjensyn med hundene igjen. Denne gangen gikk vi ikke tur med noen av dem, det var for varmt, men satt et par timer bare å koste med dem etter tur. Snakket med de frivillige, som vi forøvrig fikk vite var hele seks stykker i tillegg til to veterinærer. Det var en veldig spent stemning blant dem i dag, for det skulle avgjøres om en av hundene, Ciricote, skulle få lov å reise til sine ny eier i Finland. Jeg tror faktisk det gikk i orden, for jeg følger Instastoryen refugio_animal_holbox hver dag, og har ikke sett den hunden der på lenge 🐾
Dere kan tro kameraet gikk varmt når vi tuslet rundt i gatene på Holbox.
Et varmt og etterlengta gjensyn.
Han her hadde antagelig hatt en diagnose hvis han hadde vært et menneske. Han klarte nemlig ikke å slappe av, var nødt til å bli kasta ball for i ett sett.
Og der kom tårene…igjen. For hun dama her, kom innom hver bidige dag i ferien sin og hentet den skada hunden her. Trillet henne ned til sjøen og la henne på et teppe der så hun fikk kjenne på vinden og se på livet der.
Det var ikke uvanlig å se malte portretter på husene. En hyllest til tildligere familiemedlemmer, han her var tidligere en telegraf.
#refugioanimalholbox #mexico #holbox #helpdogs