Harald Eia er en av mine topp tre favoritt komikere. Når han og Bård var å se i beste sendetid i “Lille lørdag”, satt jeg klistret til skjermen hver bidige gang. Jeg lo så jeg grein, og synes denne nye formen for humor var helt hysterisk morsom. Harald fortsatte å imponere meg. “Åpen post”, “Ut i vår hage” og “Team Antonsen” slo virkelig an, og i etterkant har jeg alltid vært trygg på at mannen alltid leverer. Vel, foruten om et par reportasjer han har skrevet, altså seriøse synspunkt fra hans side, da har vi ikke alltid vært helt enige, men det er ikke relevant her.
Harald er og blir en god komiker i mine øyne. Han er samfunnsinteressert og derfor til tider en sterk debattant. Familielivet sitt derimot, verner han. Jaja, jeg fikk selvsagt med meg at han var gift og fikk barn med skuespiller Anne Rug, og at de etterhvert skilte seg, men utover det har han holdt privatlivet sitt ganske så skjult. Vel, helt til i forrige uke, da NrK podkasten “Tobias” dukket opp. Historien om sønnen hans som kjempet en neste umenneskelig kamp på sykehuset og som til slutt døde.
I fire episoder, relativt korte episoder, blir vi servert en dønn ærlig historie om det å miste et barn. Harald og Nadina gjenforteller i detaljer dagene med Tobias på sykehuset. Om kampen, håpet og sorgen. Smerten de så fint klarer å sette ord på, blir til tider for sterkt for meg. Så sterkt at jeg er nødt til å høre historien over flere dager, med mange pauser underveis. Gråtepauser.
Jeg tenker at mange med vilje styrer unna slike historier. Det blir for vondt å høre på, man vil skåne seg seg selv, og står derfor over. Jeg gjør sjeldent det. Andre mennesker erfaringer, være seg på godt eller vondt, interesserer meg. Folks livserfaringer opptar meg, setter sitt preg må menneske.
På slutten ble Harald spurt om hvordan dette hadde påvirket forholdet hans til Nadina. Svaret kom raskt, denne tiden hadde helt gjort kjærligheten til henne sterkere. Det føler du faktisk som lytter at han gjør. De er gode mot hverandre, ærlige og ikke minst sårbare.
Vesle Tobias med den alvorlige nyresykdommen får som sagt et alt for kort liv, og når alt håp er ute, skal maskinen som holder han i live skrus av. Kalenderen viser 17. mai. “Ingen barn skal måtte trenge å dø på 17.mai”, så legen, og utsatte det til 18.mai. Da dere, trengte jeg atter en gang en lang pause fra å høre på. Jeg trengte å gjøre noe helt annet. Komme meg ut av huset.
Vesle Mille ble redningen. Hun ville gjerne være med til byen for litt sjokoladekake. Det ble dessverre ingen kake, da de ikke lenger selger kake på det gamle favorittstedet vårt, men koselig samvær og fine samtaler ble det. Trygt og godt, og i takknemlighet over at livet smiler, kom jeg meg såpass ovenpå igjen. Jeg fikk bygget opp nok styrke til å komme meg i gjennom den siste episoden.
Harald Eia vil for alltid være en av de beste komikerne jeg veit om, men fra nå av vil han også være han som mangler et barn, han som alltid bærer på en sorg ❤️ 
NrK podkasten “Tobias”
