Jeg skal aldri mer klage!

Hola!

Vi er vel fremme i paradiset og reisen hit var vel mer eller mindre et eventyr i seg selv. Fra nå av, skal jeg aldri mer sutre eller klage over at Bjørn Erik presser meg til å handle med Trumf poeng. Han er ekstremt nøye på at jeg prioritere å kjøpe alt fra drivstoff til den daglige varehandelen i butikker hvor dette finnes. Til og med bleiene til Falk hanker inn poenger, og det siste døgnet har flokken fått belønning så det monner på grunn av dette.

Det er tredje gang jeg får fly så staselig, som dronninga sjøl, og denne gangen toppet reisen alt jeg har opplevd. Det må derimot nevnes at det gikk ut over minsten sin mage der et øyeblikk. Det ble nok i overkant mye mat på oss, men fristelsen var rett og slett for stor. Derfor var Mille nødt til å rope på elgen der et lite øyeblikk, etterfulgt av spisestopp i noen timer fremover, og det hjalp gudskjelov med en gang. Ingen av oss er skapt for et slikt etegilde, så vi må nok passe litt mer på under hjemreisen.

Jeg må forresten få nevne, uten å skryte for mye, at jeg er ganske sikker på at flyvertinnene elsker å få slike gjester som oss på besøk. Ikke er vi krevede, vi bruker aldri knappen som kaller på dem, og så ser de nok på hele oss at vi er amatører til tusen når det kommer til å reise så flott. Vi smiler fra øret til øret og bukker og neier og tar i mot alt som kommer vår vei. De spurte og var undrende hver bidige gang på hvorfor jeg ikke ville ha mer å drikke. Skjønte jo det når jeg kikka på folka rundt meg der de satt med både tre og fire glass med forskjellig snadder i, men jeg klarte oss fint med litt rødt i glasset til maten og vann utenom, ikke vanskelig en plass.

Jeg savnet derimot Bjørn Erik sin ekspertise i engelsk der en stakket stund, for vi hadde jo ingen kommunikasjonsmulighet fra hulene våre. Jeg er nemlig helt grønn når det kommer til hva de forskjellige matrettene heter. Særlig på den overfarten her, for det er jo ikke bare en ingrediens i hver rett. Så da var det bare å gamble. Smelle til for hver gang jeg gjenkjente ett og annet ord. Endte opp med suppe og oster den ene gangen som forrett og saftig biff til middag med frukt til dessert, men så jo i etterkant at jeg kunne vært mye mer allsidig. Gikk glipp av masse snadder, men for å si det sånn, jeg fikk allikevel metta mi.

Alle fikk metta si, og det er helt uvirkelig at vi faktisk endelig er i gang med eventyret vårt. Jeg er altså så positivt overraska over hvor laid back og herlig det er her på Isla Mujeres, jeg er rett og slett i ekstase. Så heng på kjære dere, så skrives vi mer i morgen.

Klemmer sendes i fleng fra gjengen med faktor 50 fra topp til tå ☀️

En litt morsom historie. Jeg har null peiling på merkeklær, det interesser meg midt i “fua”. Bjørn Erik fant derimot ut at jeg nå er eier av min aller første Versace toalettmappe (måtte forresten google navnet, veeeldig usikker på hvordan det skrives). Både Mille og jeg fikk hver vår dame versjon, og oppi lå det selvsagt en rekke produkter med samme merkelapp.

Her kan dere tro na´mor funnet seg godt til rette. Støttestrømpene er på, BHén kasta og prikken over i-en var å få tøfler. Så digg å slippe å loffe rundt på sokkelessen, særlig ut på doen hvor det alltid er tisseflekker rundt skåla.

Fikk litt fletta når damene kom rundt med snopetralla si. Visste ikke hva halvparten av det de hadde å by på var.

Så klart jeg fikk “levende” lys.

Jeg lover, jeg rappa ikke disse salt- og pepperbøssene, men hadde lyst. De var forresten magnetiske så de ikke kunne rulle vekk.

Frøken dings var regelrett i himmelriket.

Me, myself and Clint Eastwood.

#vinterferie #familieferie #mexico #turkishairlines #reiseblogg 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg