God kveld, kjære dere.
Her hjemme surres det mye rundt uten særlig mål og mening. Mille er hjemme fra skolen, da hun er slapp og uopplagt igjen, og den bittelille poten jeg fikk i fjeset av katten vår Mia på lørdag, har utvikla seg til en forferdelig betennelse.
Jeg vet at det er reine bakteriehelvete under neglene til disse fine husdyra våre, men jeg trodde vi tok forhåndsregler og skulle slippe det tullballet. Bjørn Erik dynket såret mitt i bakteridrepende rensevæske, og deretter kjørte vi på med Fucidin salve under plasteret, men neida, etter tre dager ble det bare verre og verre. Legen vår så dette i går når vi var der med Mille, og var rask ute med å skrive ut penicillin til meg.
I dag ble det derfor ikke noe stallbesøk på noen av oss. Mille har sovet seg gjennom dagen, mens jeg har fått streng beskjed om å holde meg unna i et par dager. Grrr…det er det aller værste med det her hekkanpekkane, men jeg vil jo ikke bli verre.
Snille Julie i stallen tok seg altså av Sol for oss i dag, og som plaster på såret fikk vi koselig middagsbesøk av mellomstemannen Pelle. Så dagene går på et vis…
#betennelse
Måtte fornye stivkrampevaksinen en gang for mange år siden da jeg fikk et kattebitt i hånden. Kosebitt tilogmed…. Fastlegen min klarte å lire av seg at det neppe var nødvendig med noe mer, for katter var jo ganske rene i munnen. ( ja, han sa så!). Jeg visste det ikke stemte, men gadd ikke protestere. To døgn senere var det betennelse inni hånden, og tannmerkene hadde jo lukket seg. Så, jeg satt der og lekte kirurg og snittet opp sårene igjen for å få ut materie. Så var det egenbehandling med sårrens, Fucidin fra medisinskapet. Det gikk greit. Jeg synes fremdeles at fastlegen min er dum. 🙂
Kjente plutselig at jeg ble litt stressa her nå, særlig fordi det bare blir verre og verre, så nå fikk bestilte jeg ny legetime igjen, isteden for å vente til i morgen som først planlagt.