Jaaa, endelig er favorittdagen min her igjen, deilige fredag!
Elsker denne dagen da huset først får litt stell, deretter alle plantene, og etterhvert kommer den ene ette den andre storfornøyde hjem fra skole, stall og jobb. I kveld kommer mellomstemannen Pelle på besøk til tacokos, og i tillegg har vi fått besøk av den australske copperdogén Tinka på 4 år, så starten på denne helgen kunne ikke startet bedre.
Men hallo, flokken min har vært ute på vift. Faktisk hele veien til Bryne, og det kan jeg innrømme med en gang, dette er nytt territorium for oss. Vi er derimot storfan av bilturer og det å bli bedre kjent med nye plasser, så dette var kjekt. Turen denne gangen gikk til “Stadion Bowling”, og jeg kan faktisk ikke huske sist gang vi bowlet.
Altså, jeg fatter ikke hvorfor vi ikke gjør dette oftere, det er jo så gøy. Vi elsker å konkurrere mot hverandre, tar det sønn seriøst og går derfor “all in”. Vi var nok til tider noe høylytte i hjørnet vårt, men det så ut som om folka rundt oss hadde mer enn nok med sitt og lot oss derfor styre på.
Papsen tok som vanlig seieren begge gangene, og for første gang ble jeg slått ned i støvlene av minsten. Jaja, det måtte jo komme for en dag, og det var så til de grader fortjent. Hun vokser opp nå og slår mammaen sin i både det ene og andre, og det er jo en utvikling som er både spennende og ikke minst kjærkomment. Bowling er og blir gøy, det å konkurrere er supert og det var himla kjekt å gjøre noe annet til en forandring.
Nå tar jeg helg, og forhåpentligvis gjør mange av dere det også etterhvert. Kos dere masse, og så skrives vi snart igjen, klem.
Altså, Bjørn Erik da!
