Før avreisen til Mexico, leste Bjørn Erik og jeg oss opp på alt som kan gå galt under oppholdet her. Det finnes faktisk en haug av videoer ute på nett som lister opp hva man bør være litt obs på. I tillegg så fikk jeg gode råd av ei venninne som har feriert her. Hun ble lurt et par ganger, men kun for småpenger, så da jeg tenker at vi “Three Amigos” skal klare oss sånn nogenlunde bra her også, når to unge damer klarte det.
Jeg er altså så livredd for å bli lurt, så planen var spikret på forhånd på hvordan vi skulle komme oss fra flyplassen til havna, Puerto Juarez. For å slippe masete taxisjåfører, som i mitt hode kunne lure oss, skulle vi først ta buss inn til sentrum av Cancun, og videre ta en liten taxitur til ferjen. Den planene ble skrinlagt på få sekunder. Bjørn Erik klarte nemlig ikke å motstå skrikende og hoiende selgere i skranken på flyplassen som ville selge oss direkte taxitur til kaja. Under forhandlingene stod en forundra og febrilsk kjerring (altså meg) og plapret om at vi skulle holde oss til planene. Selgeren skjønte sikkert at han hunken min var under press fra gal konemor, så sa raskt at det ville koste 600 spenn men at vi skulle få det for halv pris. Deal!
Jeg tror egentlig ikke vi hadde spart noe penger på å holde oss til den opprinnelige planen, og for å være helt ærlig, var det deilig å slippe å bytte transport underveis, så na´mor roa seg raskt ned. I tillegg formante Bjørn Erik at kjerringa (altså meg igjen) var livredd for å sitte i bil i utlandet, så sjåføren lovte på æresord at det ikke ble noe “Speedy Gonzales”, og klarte faktisk å forholde seg til det.
Vel fremme ved kaja, ble han kjære mannen min frista igjen. Denne gangen av en pågående koffertbærer, eller mann i uniform med sånn fin gulltralle. Han så ut som pikkoloen i Hotel Cæsar. Så da dere, hadde vi altså en mann med tralle i hælene de “hele” 50 meterne til ferje. Herregud så flaut, men på det tidspunktet, var trioen så glad og i så til de grader fjollete i humøret.
Humøret steg ennå et par hakk, da vi vel plassert på toppen av ferjen ble underholdt av en til dels lystig kar med, hold dere fast…panfløyte. Alle slagere kom som perler på en snor, og alle klappet lydig i takt og lagde bølgen. I tillegg synes den ekstreme vinden at det var på sin plass å forsøke å røske ute hver bidige vippextension jeg har, og da lo vi selvsagt enda mer.
Øya Isla Mujeres lå badet i sol, og var et nydelig syn da vi gikk i land på den lille kaja. Latter blandet med deilig fremmede lukter slo i mot oss, og skuldrene sank. Vi, eller rettere sagt jeg, takket pent nei til skyss av nok en innpåsliten koffertbærer, for de 350 meterne til hotellet skulle vi lett klare å finne frem til på egenhånd.
Endelig var vi her, nå begynte ferien og eventyret sånn helt på ekte ❤️ 🇲🇽 ❤️
“You look skinny”, joda, takk for det!
Vippene mine!
Allsang og bølgen, jeg holdt på å daue av latter.
Nydelige Isla Mujeres.
#vinterferie #familieferie #reisebrev #reiseblogg #puertojuarez #mexico #islamujeres
