Tenk at jeg er hjemme igjen fra sykehuset, da dere. Det hadde jeg virkelig ikke trodd for to dager siden. Det sÄ lenge ut som om medisinen ikke fikk tak pÄ jÊvelskapen, men joda, sÄrkantene minker, og det renner mindre og mindre betennelse fra det. I gÄr rant det faktisk ingenting, mens det i dag er ubetydelig lite, sÄ nÄr har jeg virkelig trua.
BjĂžrn Erik skjĂžnte at dagen i forveien hadde vĂŠrt litt vel bratt for meg, sĂ„ i gĂ„r stilte han opp og var hos meg hele tiden. Det var godt og trygt Ă„ fĂ„ sitte i armkroken hans igjen, og han har en unik evne til Ă„ fĂ„ meg til Ă„ fĂžle at âalt ordner segâ. Det gjĂžr jo alltid det, sĂ„ han har jo rett.Â
Da legen kort tid etterpÄ stakk innom oss og formidlet at jeg skulle fÄ dra hjem og fortsette behandling i pilleform isteden, jublet jeg, selv om jeg for all del har hatt det mer enn bra nok pÄ sykehuset. For det er nÄ engang sÄnn at jeg hele tiden har stolt pÄ at jeg har vÊrt i gode hender der, og tatt til meg mang en gode rÄd pÄ veien.
Det var nesten litt vemodig Ă„ reise fra kompisgjengen min, altsĂ„ gutta jeg hver dag har tatt intravenĂžst sammen med. Vi har alltid vĂŠrt tre stykker i sammen, fire ganger om dagen i fire dager, og det tok ikke lange tiden fĂžr vi fant tonen og snakket sammen om alt mellom himmel og jord. Det har vĂŠrt godt Ă„ ha noen Ă„ si âgod morgenâ og âgod nattaâ til hver dag, men nĂ„ mĂ„ de altsĂ„ klare seg uten meg, uten skravlebĂžtta. Med de beste lykkeĂžsnkninger pĂ„ veien forlot jeg dem med hĂ„p om at de ogsĂ„ snart blir friske nok til Ă„ komme hjem.
Vel hjemme, hoppa jeg rett til sengs. I nyvaska sengetĂžy med Pippi under dyna, sovna jeg pĂ„ nullkommaniks, og merket hverken at BjĂžrn Erik dro pĂ„ jobb igjen og at Mille var i stallen. Jeg har vel mer eller mindre sovet fra jeg kom hjem, med unntak av Ă„ vĂ„kne for Ă„ ta medisinen min. SĂ„ret var dessverre ikke noe bedre i dag, men det var heller ikke blitt verre, sĂ„ nĂ„ er det bare Ă„ krysse fingrene for at alt gĂ„r bra. Jeg har nemlig et fly Ă„ rekke, om 11 dagerâŠ
Det var helt himmelsk Ä fÄ flytte pÄ hotellet.
Jeg ser ut som en narkoman. Jeg har merker etter sprÞytestikk overalt, sÄ jeg hÄper de forsvinner rimelig rask fÞr vi reiser og skal ikle oss sommerklÊrne.
Det var bare flaks at det klaffet Ä ta i mot besÞk, men gud sÄ deilig det var.
Jeg klarte aldri Ă„ gĂ„ forbi kiosken uten Ă„ kjĂžpe trĂžstesjokolade, og etterhvert kom den fremtidige farmoren frem i meg ogsĂ„. Den lille pjokken âvĂ„râ mĂ„ jo nemlig ha en koseklutâŠ
âŠog verdens mykeste kanin đ
Jeg trivdes som sagt godt med pasientene og de som jobbet pĂ„ infeksjonsavdeligen 3F, sĂ„ isteden for Ă„ spise pĂ„ hotellets restaurant, koste jeg meg heller pĂ„ avdelingen etter hver intravenĂžs.Â
Endelig kan jeg begynne ta tilbake hverdagen igjen.
Klem fra optimistisk Nina
Â
#sykehuset #infeksjon
Elsker hÄret <3
Takk đ
God bedring vakre â€ïžđđ»â€ïž
Tusen takk đ