Nå har jeg hele roen...

Annonse: Athenaklinikken

Nå har jeg kontroll igjen. Kontroll på at Pippi kommer til å bli akkurat like fin som før, dog som helt tannløs, men det spiller ingen verdens rolle. Jeg tør selvsagt ikke å titte inn i munnen hennes riktig ennå, men kan med det blotte øyet se i virrevarre av møkkete og rotete pels at kjeven er noe skakk og skeiv. Var selvsagt redd for at det ville gå dager før hun turde å spise, men neida, hun har næringsvett akkurat som eieren sin, så etter et døgn spiste hun akkurat som før. Hun er fortsatt litt engstelig på tur, hun vill ikke olstre med katten Mia, og det er fullt forståelig.

Jeg må forresten takke dere for mange gode råd om hvordan jeg skulle få i henne medisinen hun skal ha to ganger om dagen. Det hjalp sånn halvveis med å lure den i henne med både ostebiter og leverpostei, men som sagt bare halvveis. Hun er smart til tusen, så det holdt en gang, men deretter sa det stopp. Det kom ikke på tale å bli lurt igjen. Hun satte bare rompa til og nektet plent å ta det til seg. Det mest effektive er faktisk å ta et solid grep i nakkeskinnet hennes. Det høres brutalt ut, men det er mye løshud der, så hun reagerer ikke på at jeg holder henne sånn. Når jeg derimot nærmer meg munnviken hennes med sprøyten, rykker hun til. Jeg har da fortsatt et godt grep om nakken hennes, og når hun skjønner at hun ikke kommer seg løs, skriker hun til. Akkurat da sørger jeg for å få spruta inn alt det klissete sølet, og har til nå klart å gjennomføre det en gang uten å søle. Rett etterpå tar vi en hoppende og dansende “åhhh sååå fliiink du var” trall, med godbit som belønning, og da er vi gode venner igjen…phuuu.

Noen fikk sikkert med seg på Instagram storyen min i går, at det tar på å være hjemme med “sykt barn” les:hund. Jeg har vært fortvila og redd, synes det er kipt at Pippi går rundt med knekt kjeve, for hun er jo så liten. Vi har derfor installert oss på sofaen med Bjørn Erik sin dyne siden han har vært i Lisboa denne uken. Her bor vi og ånder vi hele dagen lang. Tidligere i dag derimot, etter å ha fått med meg Pippi på tur, tok jeg sjansen på å være borte fra henne en liten stund. Flinke Linn på Athenaklinikken som holder til i Bikubå, har nemlig tilbudt seg å freshe meg opp et par hakk, og det takket jeg selvsagt “ja” til. Som blogger kan vi kaste ut en del fiskesnører, be om ting eller opplevelser, og det er som oftest ganske enkelt å få napp på “skjønnhets” behandlinger. Jeg synes derimot det har vært krevende til tider å skrive sponsede innlegg, har lagt det litt på hylla, men når jeg vant et gavekort på å tatovere de ihjelnappa bryna mine nylig, opprettet Linn og jeg god kontakt med en gang.

Så nå tar jeg helg med min elskede hund som er på bedringens vei, en mann som om få timer kommer hjem, en datter som forhåpentligvis vil hentes i stallen og med nye volumvipper. Slettes ikke dårlig, jeg kjenner faktisk på meg at det er helt alright. Så kjære dere, ha en riktig god helg, kos dere!

Noen trenger så absolutt et bad snart.

Jeg må forresten fortelle dere at jeg har fått meg ny veske. Kordfløyel veske. Kjøpt lokalt på kjøpesenteret vårt her på øya, etter at butikkdamen kom løpende etter meg og sa hun hadde funnet en svart en, som jeg har vært på jakt etter lenge. De har hatt hengende fremme samme veske i grå, grønn, blå og gul, men jeg har hele tiden sagt at jeg ønsker meg en svart. Det må nevnes at jeg sjeldent skifter ut veskene mine. Jeg går med samme i flere ti-år. Da jeg oppdaget disse modellene i våres og de for lengst hadde solgt ut alle de svarte, har jeg titt og ofte vært innom og etterlyst nye. Nå er den altså min, så nå er det denne dere kommer til å se meg med de neste ti åra.

Det må forresten nevnes at katten vår Mia forsyner seg av stråene mine på spisebordet hver dag. Derfor supplerte jeg buketten med noen freshe grønne noen i dag.