God ettermiddag, kjære dere.
Etter tre dagers hestepause, synes Mille det var nok. I dag måtte hun i stallen okke som, selv om det høljet ned og Sol egentlig klarer seg veldig fint på beite noen dager uten å bli ridd.
Sol er som sagt på beite nå, og det har hun faktisk vært helt siden april. Hun stortrives ute, og har spist seg god og rund, for Helle som driver Leikvoll, sørger for å flytte hestene fra beite til beite etterhvert som gresset er høyt nok.
Akkurat nå står Sol på et beite et godt stykke unna stallen. Det betyr at Mille må ri i ca 25 minutter, på en gangsti, som ligger tett inntil en nokså trafikkert vei. Det dere, er fryktelig skummelt. Så skummelt at vi snudde og dro tilbake til stallen i dag for å hente salen. Mille skulle nemlig først ri barbak (uten sal), men det kom ikke på tale. Det taklet ikke en høyskuldra mamma fra sidelinjen.
Rideturen startet noe stressende med en årvåken Sol, som gikk med alt for raske, masete og korte skritt. Frøkna oppå var også noe stressa, og selv så likte jeg dette svært dårlig der jeg fulgte etter i bil. Det ideelle hadde nok vært at det var flere hester som skulle hjem samtidig, i flokk. Sol trives nemlig best på tur med andre hester, selv om både Maren (forverten vår) og jeg trives god på hesteryggen på tur helt alene.
Dette er helt nytt for Mille. Det tok derimot ikke lange tiden før jeg så at Mille hadde mye mer kontroll. Skuldrene senket seg, og jeg så hun nøyt turen. Jeg derimot var fortsatt noe nervøs der jeg kjørte inn på hver bidige bussholdeplass og ventet på å få se henne rundt hver eneste sving.
Jeg parkerte etterhvert bilen i stallen og stod klar til å ta i mot henne de siste meterne. Her må hun enten krysse veien eller gå under i en tunnel. Jeg har aldri klart å få Sol til å gå inn der, så Mille og jeg hadde avtalt at jeg skulle leie dem over veien. Mille ville derimot forsøke tunellen først, for hun klarte det på rideleiren sist uke, da flere hester valgte å gjøre det i sammen. Tror dere ikke hun lille frøkna mi og Sol klarte den bragden der også?! Skrittene ble selvsagt litt raskere og mer stressa, men joda de kom seg gjennom det også uten problemer.
Det at Mille nå har begynte å ri på tur nære trafikken er veldig skummelt. Det fine er at Mille selv også synes dette er farlig. Hun har stor respekt for hun vet hvor fort det kan gå skikkelig galt, og tar det derfor veldig med ro. Hun hører på hver minste lille ting jeg forteller henne og bruker alt hun har lært gjennom det å ha tatt “Grønt kort”, og det er jeg så takknemlig for. Barn på hest er i og for seg alltid en viss risiko, og det å la de få gå på lange turer, er ikke bare bare. Jeg er glad vi har ventet med dette. Det har faktisk aldri vært et tema en gang før nå, men vi som foreldre kommer fortsatt til å følge etter i bil, så sant de ikke er flere på tur med god er faring.
Gjett om det var ei som likte å komme hjem i boksen sin så hun fikk tørket seg…
Nå har Bjørn Erik reist i stallen for å trygt få jentene ut på beite igjen, mens jeg sitter og venter på en Ynwa, en portugisisk vannhund som jeg skal passe en drøy uke. Så da dere, får vi heller skrives igjen i morgen.
Klem Nina
#hesterbest #barn #hestpårtur #hestitrafikken
