Operasjon var uungåelig, men jeg skulle ikke ha utsatt den

For 25 år siden bodde Bjørn Erik, Dennis og jeg i en koselig nyinnkjøpt leilighet på Kampen i Oslo. En søndagsmorgen skulle vi kose oss med deilig frokost, men ikke lenge etterpå endte vi opp på et akutt tannlegesenter i stedet. En av jekslene mine knakk nemlig på et knallhardt korn i grovbrødet, og kunne ikke reddes. Min første rotfylling var et faktum, og jeg husker jeg var farbanna på det brødet i lang tid etterpå.

For et par måneder siden fikk jeg et par små munnsår ved siden av den gamle rotfyllingen, og ved et av de årlige tannlegebesøkene mine hos kjære Mange, ble det observert en kronglete betennelse under rotfyllingen. Ekspert ble innkalt og hun var klar i sin tale, et inngrep i tannkjøttet og forsøke å tappe betennelse var helt nødvendig. Hvis ikke ville tanna gå tapt.

Jeg fikk time for inngrep rett før jul, men var redd dette ville sette en stopper for feiringen, så jeg utsatte det til i dag. Jeg hadde tross alt gått med dette i et par måneder allerede uten å vite det, og det hadde jo gått bra så langt. Munnsårene tappet verk hele tiden, så jeg var ganske trygg på at det var greit å vente litt til. Dere kan tro jeg angret i dag på at jeg ikke hadde hoppet i det der og da. Bare tanken på at jeg skulle bli skjært i, ga meg gåsehud, jeg var altså så redd.

Jeg ble putta full av bedøvelse, ikke bare en gang men to, og etterhvert kunne tannkjøttet bendes såpass nedover at de kunne begynne å skjære for å komme til betennelsen. Det ble derimot fort konstatert at den ene rota på  tanna måtte operere ut. Rota ble skilt fra resten av tanna og etter mye om og men ble den røsket ut. Betennelseskapsler ble fjernet en etter en og jeg var overlykkelig når det var over og hullet kunne syes igjen. 

Tårene rant, jeg var altså så mørbanka etter 1,5 time røsking og draing, men det var en lettelse å endelig være ferdig. Jeg var sjeleglad for at snilleste Bjørn Erik satt og ventet på meg ute i resepsjonen. Han fikk bragt meg trygt hjem på sofaen, hvor jeg nå skal være i ro de neste dagene. Nå krysser jeg alt som krysses kan for at betennelsen forsvinner for godt og at jeg slipper å gå i gang med plan B eller værste fall plan C hvor jeg ender opp å ikke kunne ha noe tann på det stedet der i det hele tatt. Det må ikke skje, det er min største skrekk, så jeg skal være flink pike nå å ta pillene mine, skylle munnen og etterhvert som jeg kan spise kun velge bløt mat og suppe.

Det har gått bra så langt i dag forutenom et par blødninger, men det er visstnok vanlig, og det stoppet jo til slutt. Nå er det duket for lange late dager på sofaen med 71 grader nord og Farmen. I tillegg skal jeg komme meg gjennom den sykeste realityserien ever på Netflix. Begynte på Bling Empire i går, og fikk hakeslepp. Har dere sett den? 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg