Jeg skulle ønske…

Hei!

Jeg lar meg nok dessverre ofte provosere. Det jeg derimot har lært meg med åra, er å ikke gå ut i full “krig” på diverse innlegg. Jeg forsøker heller å være kort og konsis med meningene mine en gang, og så trekker jeg meg ut, ferdig med det. Jeg trenger ikke å spy ut argumentene mine på ørten forskjellige måter, og har heller ikke behovet lenger for å ha siste ordet. Det var til tider forferdelig slitsomt å debattere til krampa tok meg, særlig når grensene mellom seriøst snakk og personlig angrepet, stadig ble mindre og mindre. 

Det er derimot en rekke tanker som stadig dukker opp, og som jeg gjerne skulle ha diskutert oftere, men det koster rett og slett for mye. Det å bruke energi på ting man ikke får gjort noe med, er bare tull, sier en kjær venninne av meg, men det må da være lov å lufte dem litt her, eller hva sier dere?

Jeg skulle ønske;

  • At jeg turde og hadde baller nok til å oute, altså avsløre og offentliggjøre horrible personopplysninger om enkelte som folk burde holde seg langt unna. Jeg veit blant annet om grusomme “menn” som banker livskiten ut av damene sine, men som allikevel blir sett på som “den reale karen med glimtet i øyet”. Tenk om potensielle kommende kjærester hadde fått vite sannheten om denne mørke hemmeligheten. Blitt advart om hvilke syke gutter de er på ferd med å etablere seg med, at bak den sjarmerende fasaden befinner det seg en ofte eiesyk og nedlatende drittsekk. 
     
  • At de samme engasjerte dyrevern entusiastene var like engasjerte i menneskets ve og vel. Jeg ser ofte at de som skriker høyeste om dårlige hushold av katter, gjerne er de største debattantene i diskusjonene rundt flyktningene, og det skremmer meg. Hvordan kan et hjerte banke så stort for en hjemløs katt, når det finnes flere hundretusen hjemløse mennesker. Selvsagt skal vi hjelpe katten, men det burde vært en selvfølge å strekke ut ei hånd for de stakkars menneskene også.
     
  • At flere var mer åpne for hva livet har å by på. Ikke tro at man kan og vet alt, ingen gjør det. Tål at andre stiller spørsmål med valgene som tas, eller ikke tas for den saks skyld, uten at “bedreviteren” dukker opp og forsvarsmekanismen settes på for fullt. Det kan være lurt å skifte retning og spor til tider. “Som man reder, ligger man” er det noe som heter, og ja, jeg er redd det ofte stemmer.
     
  • At folk sluttet å true med vennskapsbrudd og slenger ut “folk får ta meg som jeg er” kortet i hytt og pine. Hvis du stadig kommer i konflikt eller blir misforstått, ja da er det kanskje på tide å forsøke å se seg sjøl med andres øyne. Pek innover i stedet for utover, og forsøk å bryt den onde sirkelen. Det er da aldri for seint å forandre seg litt for å skape mer balanse i hverdagen. Man mister ikke selvrespekten av å være ydmyk. Får man seg en smell etter å ha vært litt naiv, ja så overlever man det også.

Jaja, så fikk jeg blåst ut litt, og godt var det, men nå tar vi helg, dere!

Bjørn Erik kommer endelig hjem etter å ha vært bortreist hele uka, og tenk vi har hestefri i dag. Mille skal snart henge med en klassevenninne og jeg skal fortsette med prosjektet “rydde bad”. Fikk litt nok her for leden, men nå har jeg nye løsninger til evinnelige kaoset.

Ønsker dere alle en fabelaktig helg, nyt den max!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

Trenger ingen ord…

Livet blir til underveis  
 

 Nina 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

At jeg aldri lærer…

God morgen!

I dag våknet vi opp til strålende sol her på Hundvåg igjen. Det skal bli hele 15 i dag, så her er det bare fryd og gammen.

Jeg har selvsagt kommet meg tilbake til normalen og hverdagen for lengst etter eventyret vårt, men det er fortsatt en del innlegg igjen som ikke er postet, så jeg håper ikke dere er blitt leie. Det er litt deilig å fortsatt noe å jobbe med, og jeg har virkelig friskt i minne den siste deilige uken i Las Vegas.

Vi bruker enorm lang tid på å planlegge reisene våre. Vi begynner gjerne et år i forveien, og det gjøres mange forandringer underveis. Noen stusser kanskje over at vi synes det er så stas å reise til spillegale Las Vegas, for ingen av oss spiller bort ei krone. Vi finner det ikke interessant en plass, og synes egentlig det er et kjas og mas uten like å måtte gå igjennom hotellene som tilbyr dette. De fleste gjør selvsagt det, men vi har nå funnet oss en perle midt i alt kaoset.

For å slippe all støyen fra disse spillearenaene, for å slippe å få det midt i fleisen hver bidige gang vi skal noe, valgte vi derfor denne gangen også å bo på “The Signature at MGM Grand”. Dette komplekset består altså av tre store tårn som ligger et lite stykke fra “The Strip”, altså hovedgata. Det som derimot er litt kult, er at man kan gå innendørs i en gang med rullefortauer, fra tårn til tårn, som til slutt ender i det store spillehotellet MGM Grand. Her ligger blant annet vår favoritt restaurant Hakkasan, og her kan man gå rett ut i “The Strip”.

Vi elsker å bo her, selv om det gjerne er litt i dyreste laget. Hotellrommene er enorme, og de har badekar plass til hele familien (elsker badekar), og sist men ikke minst, bassengområde er helt fantastisk. Kriteriet for valg av hotell, var altså at det måtte ha basseng, og i etterkant må jeg le litt. For som sagt, denne dama her er skikkelig dårlig på det å finne roen i solsteika ved et basseng. Jeg synes det er drepen kjedelig. Gi meg en strand med en behagelig seng og en gedigen parasoll til, uten de alt for store folkemengdene, da storkoser jeg meg, men et basseng, det klarer det rett og slett ikke.

På en hel uke, besøkte jeg altså poolen to ganger. Første gangen holdt jeg ut i en halvtime og andre gangen i hele tre kvarter. Bjørn Erik er egentlig ganske lik meg der. Uten ungene å herje med, ble også han lei ganske så fort. Vi burde kanskje ikke betalt ekstra for denne luksusen, men kommer vi til å lære? Neppe, kjenner jeg oss rett… 

Litt mimring, 7 år siden…

Nei, så skal jeg skifte i fra innecrocs til utecrocs og ta meg en liten tur med Pippi-luska. Hun har vært litt småspist i det siste, men nå er glimtet tilbake i øya hennes 

Nyt dagen dere, skrives mer i morge!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #lasvegas

De gamle brillene til Mille er snart på vei til et par barn i Libanon ❤

Hei, fininger!

Våren er som skapt til å rydde opp i ting. Jeg var først ute med salrommet, men nå står badet for tur. Gamle uttørka kremer, parfymeprøver og en hel del annet gammalt ræl kastes over en lav sko. I tillegg så finner jeg mye fint også, som hårkurer og ansiktsmasker i fleng, og slengt inni et av skapene fant jeg altså de første lesebrillene til Mille. Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg har gjemt på dem, for de har ikke passet på flere år, men hva skulle jeg gjøre med dem nå?

Bjørn Erik visste råd, så derfor troppet Mille og jeg opp på brillebutikken her på øya vår. De tok gladelig i mot de gamle brillene, for de samarbeider med en organisasjon som hvert år drar til områder som er påvirket av krig og fattigdom, hvor det å ha dårlig syn ofte blir en så stor belastning at man ikke blir inkludert. De arbeider med å utvikle barns ferdigheter og bidrar til positiv sosial endring. 

Et rekke optikere blir altså med til disse belastede områdene, med kofferter stappfulle av donerte briller fra oss i Norge. De synstester både barn og voksne, og opplever gang på gang den enorme gleden det er å endelig se igjen for aller første gang på lenge. Dette styrker selvsagt den enkeltes helse, og bidrar til at mange blir inkludert i samfunnet igjen. Helt fantastisk, spør du meg!

Så da er det vel bare for meg å oppfordre alle til å titte i skuffer og skap og se om det ligger noen briller der som ikke lenger er i bruk. Få de levert inn til nærmeste brillebutikk, vær med å glede noen. Optikerne går igjennom alt som blir levert inn, de reparer og skifter glass der det er nødvendig, så de kan leveres ut til en ny og håpfull eier, som garantert vil få et mye bedre liv 

Da skal vi jente avgårde på informasjonsmøte på skolen til Mille. Tenk, til høsten begynner hun på ungdomsskolen!

Skrives igjen i morgen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #mammablogg #barn

Jeg fant, jeg fant!

Heihei, er dere godt rustet og klare for en ny uke?

Bjørn Erik har reist til Oslo igjen, for å ta fatt på den nest siste uka med LO utdanning sin, så her hjemme er det kun oss tuppene igjen med alle dyra. Det står ikke så alt for mye på tapetet disse dagene, men det er nå allikevel et par møter på gang. Vi skal blant annet så smått begynne å forberede oss på at Mille skal begynne på ungdomsskolen og så skjer det også spennende ting i stallen. Noen fikk kanskje med seg at vi plutselig stod uten fôrvert til hesten vår Sol, men nå har vi kommet i kontakt med den flinkissen som kanskje er interessert. Jeg har litt sånn “good to be true” følelse rundt det hele, men krysser alt av fingre og tær for at det igjen ordner seg.

Eller så har helgen vært helt fantastisk. Det er derimot mye trist og krevende som skjer i venninnegjengen for tiden, mye å ta inn over seg, men da er det godt å ha et paradis å dra til, et sted hvor tankene og timene bekymringsløst flyr avgårde. Mille har som sagt vært hos Hege i helgen, og da så jeg mitt snitt til å kokkelere i stallen aleine. Været var upåklanderlig, og det er jo akkurat den her tiden på året jeg har ventet på og lengtet etter så lenge. Jeg storkoste meg glugg, styrte, stelte og ikke minst ryddet alt vårt. Salrommet ble plukket fra hverandre og skurefilla tatt frem. 

Det startet egentlig med at jeg hadde lyst til å etterlyse en spesiell god sårsalve vi bruker på Sol og som jeg savner sårt, men jeg følte burde rydde skikkelig først og se om jeg fant den, før jeg spurte om noen hadde lånt den og glemt å levere den tilbake. Det dukka opp den, i en innerlomme i en gammel stellebag vi ikke bruker, så det var jammen meg ikke forgjeves at jeg tok fatt på dette ryddeprosjektet allikevel. I tillegg kom stalljentene hjem fra ridetur, i ekstase over å ha funnet den ene vekten jeg mistet på tur for hele seks måneder siden. Tenk det da dere, Mille hadde spart lenge, hele tusen spenn, og var endelig eier av disse flotte vektene, og så klarte jeg altså å miste den ene. Kjempe leit, og jeg var selvsagt nødt til å grave langt ned i lommeboka og surt kjøpe nye. Nå har vi derfor to par, et på 185 gram og de nye på 200 gram. Vektene brukes til å forbedre gangartene til islandshesten, i tilfelle dere lurte, thihiii.

Så jeg følte virkelig jeg høstet godt av helgens stalltur. Den gode salven ble funnet og det at vi lånte ut Sol på ridetur, resulterte i funn av den gamle vekten vår, jammen ikke verst, eller hur? Mille ble altså så happy, når hun ble med søndags ettermiddag, hun formelig smilte fra øret til øret. Hun var nemlig litt redd for at lommepengene skulle ryke på ny salve, men nå slapp hun altså det.

Alt i salrommet fikk seg en real omgang med klut og såpevann.

Fornøyd snuppeline.

Alt utstyr er nå nøye merket med små “Mille” klistremerker.

Dere fine lesere er alltid med meg i tankene, også i stallen, for her har jeg funnet en verdig plass til kunstverket jeg plutselig en dag mottok i posten fra en av dere. 

Yes, den viktige salven har endelig kommet til rette.

Vi har det meste…

Tenk at jentene fant vekten jeg mista for en evighet siden. For en flaks! En runde i vaskemaskinen gjorde susen.

Ønsker dere alle en finfin start på uken!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #mammablogg #barn #hest

Ørli in de mørning…

God lørdags morning, dere!

Jeg får altså ikke til å være våken en hel kveld til normal tid lenger, og er derfor lys våken igjen i svarte natta. Det går jo greit, forutenom at det går utover det sosiale, for ingen er jo da aktiv på den tiden jeg har de beste timene mine i døgnet. 

Nå kunne jeg egentlig trengt en time på øyet igjen, men det nytter ikke når jeg har planer for dagen. Jeg har nemlig et ørlite håp om å klare å ri for aller første gang i år. Tenk det da dere, jeg har ikke vært på hesteryggen på over fire måneder, og det er jo ikke greit. Kanskje det er håp for i dag, men jeg har også lyst til å rydde litt i salrommet. Vel, ri skal jeg denne helgen, enten i dag eller i morgen, dermed basta!

Det ble nå i alle fall en riktig så koselig start på dagen allikevel, særlig når sjuklingen Bjørn Erik etterhvert også våknet og jeg fikk han med på en liten tur ned til kaja her. Pippi og Mia var selvsagt også med, og sistnevte fikk igjen frem latterkrampen vår. Langt ute på brygga fikk hun nemlig for seg at hun skulle balansere på reisverket, og det er nokså tøft av henne synes jeg. Det er en del meter inn til land hvis hun skulle finne på å falle på sjøen, men heldigvis gikk det bra, grasiøs som hun er. 

Nei da skal jeg få på meg ridetøyet og komme meg avgårde. Håper lørdagen blir fin for dere alle, kos dere!

Sjekk den fine trioen da, smelt 

Pippi fikk helt noia da Mia plutselig begynte å slikke på henne.

Pippi:”Slipp meg ned nå!”

Helt vindstille i dag, vakkert.

Fin outfit, thihiii?

NEI, MIA, KOM HER MED DEG!

 

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #hund #katt #crazyhair

“Så snaisen du var i dag da, mamma!”

God helg, fine dere!

Jeg veit ikke var det er med meg for tiden, men jeg våkner altså før fuglene fiser. Vel, det kan nok ha noe med at jeg har en stakkars syk mann hjemme, som sover dårlig og snorker seg gjennom øreproppene mine, så i kveld får vi gjøre som noen av gæmlissene, ta inn på hvert vårt soverom.

Det fine derimot med å våkne tidlig og være nokså uthvilt, er alle de sprø påfunnene man får. Så klokken fem i morges spradet det altså en naken Nina-mor rundt oppe på badet, nydusja og med kur i håret og ikke minst ryddegleden i seg. Nå er det vel kanskje ikke noe spesielt med det å ha kur i håret, men for å si det sånn, dette er ingen vanlig kur. Den er full av farge, og krever at man ikke kommer borti noe som helst. Det gjorde selvsagt jeg, så den intense grønnfargen var å se overalt der et øyeblikk.

Jeg har altså begynt på prosjekt “rydde skapene på badet”. Jeg shoppet nemlig en del liter shampo og balsam “over there”, men har ikke sjangs i havet å finne en plass å oppbevare de på. Tenkte derfor det var lurt å begynne å se hva som egentlig skjuler seg inni alle disse hyllene mine, men angret ganske raskt på at jeg i det hele tatt begynte på det hekkans kaoset. Djiiisus altså, det var ikke akkurat lite, dere. Jeg nekter å kaste noe, men det må bli slutt på å kjøpe noe mer i nærmeste fremtid. Makan til hamstring skal man leite lenge etter.

Mille ble vekt kvart på syv, og synes for en gangs skyld mora så nokså snaisen ut. Vel, forutenom crocsa jeg har arva av henne. Jeg får meg ikke til å kaste de, for de er de perfekt innesko. Jeg får nemlig plass til raggisser i dem, noe som er helt påkrevd på de harde gulvene her hjemme. At Mille derimot syntes jeg var “snaisen” for en gangs skyld, handler vel om at håret skinte og ikke minst at det var nyvaska. At jeg var ikledd friske farge også så tidlig på morrakvisten, hadde nok noe med at det var det eneste som hang på tørkesnora og var tørt. Bjørn Erik sover som sagt veldig dårlig for tiden, så jeg ville ikke gå inn på soverommet å finne noe annet og da risikere å vekke han.

Så da satt jeg her da, “snaisen” i crocsa mine, og venter på å ta fatt på dagen. Mille skal til Hege i helgen, men har allikevel tenkt å bli med meg en tur i stallen til Sol etter skolen. Jeg kjenner nemlig at jeg har litt abstinenser, har savnet både unge og hest, så jeg tenker et par tre timer i stallen kommer til å gjøre susen.

Pippi begynner å bli noe tannløs, så hun har så smått begynt å få litt bløtmat for aller første gang.

Det ble en del nye flamingoer med meg hjem fra junaiten.

Mon tro om det har skjedd noe spennende på mobilen siden i går kveld før jeg la meg…

Lurt å hamstre litt, men hvordan skal jeg få plass til alt?

Ærre mulig?!

Mellom slaga ser opptak av Camp Culinaris hvor jenta vår Kristin fortsatt henger med.

Ny kjekkas i stua venter på å få flytte ut i hagen.

Da var det bare å ønske dere en riktig god helg, nyt den!

Klem Nina

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

 

#hverdag #flamingo #mammablogg #hund

Skrekkblandet fryd, welcome abord, Mrs. Thorsen!

God morgen!

Jeg må nok takke min kjære avdøde bestefar, Gunnar, for min interesse for gammel krigshistorie. Med sine spennende fortellinger fra sin tid som aktiv motstandsmann under andre verdenskrig, trigget han noe i meg. Jeg er egentlig livredd krig, særlig i disse dager hvor “den kalde krigen” har dukket opp igjen. Vel, det er ikke akkurat det sammen, men de samme store styringsmaktene er på banene igjen og hugger mot hverandre, og det skremmer livskiten ut av meg.

Interesserte som vi er, Bjørn Erik og jeg, var vi derimot i ekstase når vi plutselig fant ut at det lå et enormt hangarskip som museum i havna i den vakre byen San Diego. Jeg hadde fått med meg at byen i seg selv er en meget aktiv militærbase i landet og at de har lang krigshistorie bak seg, men jeg visste ingenting om det enorme hangarskipet som så i havna som en av de største turistattraksjonene i byen.

Fyttikatta for et monster, dere! Et mannskap på hele 4500 kvinner og menn tjenestegjorde her samtidig, og det var som et stort eventyr å få lov å gå overalt å lære om hvordan det var å leve ombord. Krigsskipet, den flytende flyplassen, var gigantisk, og det var ikke en ting Bjørn Erik eller jeg ikke fikk med oss. Vi brukte hele ettermiddagen der, og gikk vandrende rundt i vår egen verden, drømte oss bort i alle fortellingene man enkelt lastet opp på en liten duppeditt man aktiviserte mot en liten boks ved hvert minste lille sted. I was in heaven!

Med denne lille duppeditten vi alle fikk utlevert, bestemte man selv når man vil høre de aktuelle historiene rundt hver minste lille ting på skipet.

Springbreak + rike foreldre = la oss leie en gigantisk båt og vise oss frem

Ikke akkurat Tom Cruise, men samme type fly.

USA har jo alltid veteraner i live, siden de alltid mer eller mindre deltar i en krig, og det å sitte å høre på de gamle skrønehistoriene, var helt himmelsk.

Når en pilot skulle lande for aller første gang på et hangarskip, måtte han gjøre det helt ene og alene uten instruktør. Instruktørene ville ikke være med og utsette seg for at det kanskje gikk galt på jomfruturen, sååå crazy.

Han far gikk helt i sin egen verden…bærende på min nye flamingo.

Så klart jeg stilte meg i kø med alle de andre ungene for å prøvesitte et av flyene.

Jeg tror jeg hadde fått klaus av å bo inni et sånt skip i månedvis.

De hadde egen prest og kapell.

Maten ombord var visstnok alltid perfekt.

Bjørn Erik og jeg kom i snakk med tre som hadde pensjonert seg fra det militæret en kveld, og de sleit ennå med å la håret gro over ørene.

Den verste plassen å jobbe på må jo ha vært i vaskeriet. Det hendte de ikke så daglys på to uker, og jeg kan rett og slett ikke fatte at de overlevde det der. De forstod det var dag når det ble servert egg og bacon, for da var det frokost.

Man kunne få kjøpt alt fra tannpasta til en Rolex klokke i “butikken”.

Bordet er dekket til ære for de som er forsvunnet i kamp, og under ser dere symbolikken i hvordan bordet er dekket, sterkt…

Dette var stort, dere. Jeg fikk et enorm innblikk i hvordan livet var ombord. Så tøft!

Nyt dagen, skrives igjen i morgen!

Klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #sandiego

San Diego løøøver!

Jøss, for en dag vi opplever her i Stavanger nå!

Det er jo nesten som å være tilbake i San Diego jo, hvor sola skinte fra morran til kveld. Jeg var ganske steil i min sak at vi kun skulle være en dag i Hollywood og heller vie oppmerksomheten vår til vakre og spennende San Diego. Den moderne og “hotte” studentbyen med sine utrolig koselige bargater, havn og sist men ikke minst reineste by “ever”, var virkelig byen for meg. Her har man kommet langt innen miljø, og hadde mang en god idé på hvordan man tar vare på kloden vår.

Jeg formelig digget hvordan man raskt kunne ferdes hit og dit på en effektiv og relativt billige måte. Det stod nemlig parkert disponible vanlige flotte og moderne sykler, el-sykler og sparkesykler for voksne over alt. Ved hjelp av en enkel nedlastet app på mobilen, kunne man leie disse, så sant man var over 18 år. Når man var ferdig, var det bare å sette dem fra seg der man var. Opphavet og eierne kom da og hentet dem når de så at strømmen nærmet seg nullpunktet, ladet dem og satte dem ut igjen. Så inni hampen genialt! På appén fikk man oversikten på et kart hvor nærmeste ledige transportmiddel var, og dette var altså så morsomt dere. 

Vi satte inn en hundrings på “sykkel-appén” vår, og fant første og beste ledige. Jeg med min råtne kropp elsket denne måten å ferdes rundt på, særlig på hjemveien en dag, da jeg forsøkte meg på el-sykkel. De er nemlig ikke sånn som de vi har her hjemme, hvor en må bidra litt selv og tråkke på, neida, her skøyt de fart i hundre og da var jeg altså så vidt borti pedalene. Vi tilbakela flere mil den ene dagen, og fikk altså sett utrolig mye på kort tid, og jeg kan med hånden på hjertet si at San Diego er en av mine favorittbyer “over there”.

Bæsjeposer for hund – hang gratis overalt.

Man brukte strekkode for aktivere den syklene man ønsket seg.

Min favoritt, tenk å hatt en sånn her hjemme.

Denne ble selvsagt med meg hjem.

Jeg kom i prat med venninnen til hun her og hun fortalte at denne formen for yoga ble man arrestert for i Kina, helt forkastelig!

Tenk at jeg møtte Kjersti, en barndomsvenninne fra blokka jeg vokste opp i på Vestli.

Nå venter jeg på at snuppeline skal komme hjem fra skolen, så vi kan dra i finværet ut til hesten vår Sol. Det er på dager som det her man virkelig kjenner på at livet smiler og er herlig.

Håper dagen er god mot dere, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #sandiego

A crazy night in Hollywood – del 2

Hei igjen, dere!

Vi kan ikke skylde på jet-lag lenger, men det sitter et eller annet igjen i kroppen når kvelden kommer. Vi sovner før hodet treffer puta og snorker oss gjennom natta uten å lee på en millimeter. Hverdagen er så til de grader tilbake, med “to-do” lister vonde som et langt år, men jeg tar meg tid innimellom til å mimre tilbake på alt jeg har fått oppleve de siste ukene.

Hollywood-dagen var nok en av de absolutt beste. Forventningene var ikke så store, men som jeg skrev i går, jeg var virkelig fornøyd og i himmelriket etter å ha møtt på både Lisa Vanderpump og Jeremy Madix. Jeg kunne vel egentlig ha avslutta kvelden i lykkerus der og da, men jeg hadde lovet Bjørn Erik å være med tilbake til hotellet for å få av oss finstasen og heller ikle oss noe som passet bedre på den legendariske rocke-baren “Whisky a Go Go”.

De fleste av vennene mine som har vært i LA har alltid snakket varmt om dette stedet, og de hadde helt rett, dette var rått. Det tok vel akkurat to sekunder før en kar kom stormende mot oss med utstrakt hånd og sa “Hallå Poppe, deg kjenner jeg!” Hva er oddsen for det da dere? Vi hadde ikke møtt en eneste nordmann til nå på denne turen, og så kommer det altså plutselig en fyr som tidligere har jobba med Bjørn Erik offshore. Han og bandet han spilte i hadde akkurat gått av scenene, og bare det i seg selv var jo ganske så kult synes vi.

Det morsomme er jo også at hver bidige gang Bjørn Erik ikler seg den nye kilten sin, så dukker det garantert opp en annen fyr med det samme. Denne kvelden var intet unntak. På scenen stod det en sekkepipevokalist i full kilthabbit, og jammen så han ikke ned på han kjekke hunken min og “kilt”-hilste på han. Standarden var satt for kvelden, alt kunne skje, og selv om jeg egentlig på det tidspunktet var klar for bingen etter en meget lang dag, holdt jeg ut “til the bitter end”, og angret ikke.

En gruppe som kaller seg “Rubix Kube” entret etterhvert scenen, og dro den ene coverlåta etter den andre. De er kjent for å lokke til seg store artister som blant annet Rick Springfield, Taylor Dayne og Eddie van Halen, og denne kvelden kom det også på “special guests”. Jeg er dessverre ikke så god på disse rocke-folka lenger, kjente ikke igjen en eneste en, men hyl ut dere, hvis dere eventuelt ser hvem det er. Men uansett, Bjørn Erik og jeg hang på hverandre hele kvelden og sang oss etterhvert også nokså hese, og for første gang gruer jeg meg faktisk litt til å dele snapvideoene fra den dagen. At vi er på en snurr er en ting, men at vi er sååå inni hampen dårlig til å synge og allikevel velger å gjøre det, er bare flaut… 

Han her dukka plutselig opp og dro et par låter, men jeg aner dessverre ikke hvem det er…

Nei, nå skal jeg hive meg rundt og komme meg avgårde til byen. Jeg har fått bursdagspenger av mammaen min, og jeg veit om et par sko som skriker veldig på meg. I tillegg er jeg helt tom for medisiner, og må derfor få henta ut nye. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at det tar på å være på reisefot og få med seg alt det vi har gjort. Det gikk dessverre en del smertestillende, men det var det så absolutt verdt. Bjørn Erik spurte også om det var verdt å gå opp hele 3,5 kg, og jeg må nok svare et solklart “JAAA” på det også.

Nyt dagen, klem Nina

 

Instagram: nthorsen 
Facebook: Nina Sprell Levende
Snapchat: ninasprell

#reise #amerika #ferie #hollywood