Åhhh, lille Pippi-luska mi
Da kunne vi altså ikke drøye det lenger, alt tydet vel egentlig på at vi har ventet for lenge allerede. Like før jul, etter at jeg regelrett nappet ut 6 råtne tenner selv på Pippi, omtrent uten at hun merket det, bar det strake veien til veterinæren. Der ble hun lagt i narkose og ytterligere 16 tenner fikk fyken. Det er veldig mange tenner på kort tid, mye for en knøttliten kjeve. Den trengte å leges. Leges lenge før en eventuell operasjon for å få ut hjørnetennene, de aller siste som var igjen.
Nå var det altså på tide å fjerne de. Sårene etter sist gang var for lengst grodd, og jeg kunne ikke utsette det lenger. Jeg har derimot gruet meg noe inni hampen mye. Først og fremt til å legge den 8 år lille kroppen i narkose, det kan nemlig by på problemer å få vekt de opp når de er så små, men mest av alt var jeg redd for at den lille skjøre underkjeven skulle kollapse.
Det gikk dessverre som jeg fryktet. I det tennene med de lange røttene ble operert ut, fant de et hav av betennelse. I tillegg så etterlot de seg et stort tomrom, store hull, så beinstrukturen forandret seg. Veterinæren fortalte at det blir som å ha et brudd der, så over en to måneders tid nå, må det få leges.
Jeg var ikke helt forberedt på betennelsen, for det må jo ha gjort forferdelig vondt over lang tid. Utad har hun vært akkurat den samme fine Pippien min. Den samme lille skrullete snella mi hver bidige dag. Hoppende glad og sprek, som følger etter meg overalt. Nå derimot, blir det antibiotika og smertestillende en god stund fremover, og det i seg selv er en stor utfordring.
Pippi nekter å ta medisin. Jeg bruker sprøyter og forsøker effektivt og snedig å sprute det raskt inn i munnen hennes, men hun vegrer. Så da blir det tvang. Veldig trist, siden hun nå har en “knekt” kjeve. Hun har aldri likt at jeg tar en kikk på tennene hennes. Hun har latt meg få lov i et par sekunder, men så har hun skreket og snudd seg vekk. Nå hylskriker hun, til Mille og meg sin store fortvilelse. Det høres så brutalt ut, men jeg kan ikke la hun vinne det her. Antibiotikaen må inn på en eller annen måte, om vi så må sloss litt i dagene fremover.
Lille øyestenene min og aller beste venn, jeg er så glad for at vi endelig er i mål. Bli frisk fort, så vi kan leke igjen
#dyravåre #hund #yorkshireterrier #tanntrekking
Åhhh kjære vakre lille skatten

bli fort bra igjen 

akkurat i slike situasjoner skulle vi ønske disse små edelstenene kunne snakke med oss 



Uff, ja, hun forstår nok ikke helt hvorfor jeg er så “slem” mot henne. Men hun er helt klart på bedringens vei. Halen er oppe igjen, og det er et godt tegn
Huffe huff dakar liten

Men godt det er over nå, og håper det gror raskt


God klem til dere begge
Tusen takk
Har dårlig samvittighet for at vi ikke gjorde det i våres. Nå må jeg derimot legge det bak meg og tenke fremover. Skal gå bra det her 
Dakar lille. Det er så vondt å se sitt lille gull ha vondt. God bedring!
Tusen takk
Jeg ser hun sover mye, sikkert fordi hun går på smertestillende, men viser allerede tegn på å være mye bedre i dag 
Stakkars lille Pippi og stakkars mamma
Vond i hjertet når pelsbarna ikke har det så bra. Men nå kan det kun gå en vei, og den lille rakkern der vet nok at du vil hennes ALLER beste. Så fra en hundemamma til en annen, sender masse mot og gode vibber til dere er oppe og går igjen


Tusen takk for gode ord
Ser i dag allerede at det går mye bedre. Kjeven ser så som så ut, men hun spiser som før og blir også med ut for å gå på tur. Vil helst gå oppe på meg, vil ikke han noen bakholdsangrep fra katten vår, Mia, og det er fullt forståelig 